NRK Meny
Normal

Trosset forskerne og 20-doblet loddekvota – nå kommer smellen

Torsk og sjøfugl kan gå mot vanskelige tider i Barentshavet. Bestanden av lodde er på vei ned, etter at kvoten i fjor ble satt langt høyere enn forskernes anbefaling.

Lodde

OPTIMISTENE BOMMET: Denne lodda burde vært mat for torsken, mener lederen i Kystfiskarlaget. Han vil ha null og niks i loddekvote neste år.

Foto: VEIGÅRD, ERIK / SCANPIX

Havforskningsinstituttet kommer fra sitt årlige tokt i Barentshavet med dårlige nyheter. Foreløpige tall viser betydelig mindre lodde enn tidligere.

– Lodda er veldig mye mer konsentrert enn det vi har sett de seinere årene, og utbredelsen er mye mer sørlig. Det tyder på at vi har kombinasjonen av et kaldt år og sannsynligvis en bestand i nedgang, sier toktleder og loddespesialist Georg Skaret.

Georg Skaret var toktleder i Barentshavet

Georg Skaret har lodde som spesialfelt, og har vært toktleder på Johan Hjort som er et av fire forskningsskip som har deltatt i årets tokt.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Dette advarte vi om allerede i fjor, sier Arne Pedersen, leder i Norges Kystfiskarlag.

– Vi kunne se at det var lite lodde, og den var småfallen, så det var lite føde til både fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Det burde aldri vært gitt tillatelse til loddefisket, sier Pedersen.

Slet med å telle lodde

I fjor ville forskerne ha en kvote på maks 6000 tonn lodde i Barentshavet, men den ble likevel satt til 120.000 tonn. Den norsk-russiske delegasjonen håpet at det skjulte seg mye lodde i havområder der isforholdene hadde gjort det umulig å telle.

Den forutsetningen ser ut til å være helt feil.

– Da vi undersøkte dette området vest for Svalbard i år, var det nesten ikke lodde der, sier Skaret.

Arne Pedersen frykter konsekvensene av bommerten.

Arne Pedersen

Arne Pedersen frykter konsekvensene av overfisket.

Foto: Trine Vidunsdatter / NRK

– Det kan bli dramatisk hvis bestanden er veldig svak. Lodda er føde for torsk og hyse, og har også den funksjonen at den drar med seg fisken inn til kysten hver eneste vinter. Det er en risikosport å gå løs på lodda når bestanden er så svak som den er nå, sier Pedersen.

Trøsten: Mer sild

Neste uke deltar Pedersen og Skaret i forhandlingene med Russland om neste års kvoter. Der vil Pedersen igjen si nei til loddefiske.

Skaret er litt mer avventende.

– Vi må tenke på konsekvensen for torskebestanden. Vi har ikke de endelige tallene, men i løpet av de nærmeste dagene vil det være klarere for oss.

– Kan det bli alvorlig for torskebestanden?

– Jeg vil nødig bruke ordet alvorlig på et så tidlig stadium. Nå har vi sett mye ungsild i Barentshavet, faktisk mer enn vi har sett siden 2007–2008, og det kan være viktig alternativ fødekilde for torsken. Men vi må følge situasjonen nøye.

Halvparten døde

Lomvi med fisk i nebbet

Lomvien på Hornøya fant lite lodde i år og mistet halvparten av ungene før de var flygedyktige.

Foto: Knut-Sverre Horn

Sjøfugl-forsker Tone Reiertsen ved Norsk institutt for naturforskning bekrefter inntrykket av at det er lite lodde. I lomvikolonien på Hornøya døde omtrent halvparten av ungene i år.

– Lomvi bringer vanligvis inn mye lodde, men det var lite å se i perioden med høy ungedødelighet, sier Reiertsen.

Hun understreker at det er et komplisert samspill mellom flere arter, og at mange sjøfugler kan leve av sild når det er lite lodde.

– Men krykkja er veldig avhengig av lodde på våren, og det er den sjøfuglarten med størst tilbakegang.

Krykkje

Krykkja er spesielt avhengig av lodde, og er den sjøfuglarten som går mest tilbake.

Foto: Knut-Sverre Horn