Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i arbeid eller på skole

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 76 prosent av de mindreårige asylsøkerne enten jobber minst en time i uka, går på skole eller deltar i introduksjonsprogram.

Gruppa som må klare seg uten foreldrene sine, ligger dermed bare 2 prosentpoeng bak unge flyktninger som har en familie å støtte seg på.

I den jevnaldrende befolkningen er det 85 prosent som er aktive.

– Jeg tror dette er tall som vil overraske en del. Tallene viser at enslige mindreårige ligger et stykke bak befolkningen ellers, men ikke så langt som mange kanskje tror, sier statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet.

– Jeg mener likevel tallene viser at vi har noe å gå på. Sakker man akterut som ung, kan det bli vanskeligere å ta igjen forspranget seinere.

Bare halvparten så mange utenfor

Shirwan Ahmad (19) fra Syria og Selam Gebregziabhe (19) fra Eritrea kom som mindreårige flyktninger alene til Norge. I dag er de i full gang med å fullføre grunnskolen i Alta, samtidig som de har fått seg jobb ved siden av.

– Jeg ønsker å gå på skole og jobbe. Det mangler ingen ting her, for de hjelper oss så mye, sier Selam, som kom til Norge som 14-åring.

Selv om de henger etter den jevnaldrende befolkningen, mener både Alta integrerings- og kompetansesenter og 19-åringene selv at det er bra at så mange er kommet ut i jobb eller utdanning.

– Det er ganske vanskelig å starte når man er ung og er alene. For det er utfordrende å komme i gang, og man får kanskje ikke all den hjelpen man hadde ønsket, sier Shirwan.

Roger Tobiassen sier at det er viktig å huske på at de som kommer til Norge ikke har noen foresatte, og de er derfor avhengig av dem som jobber i kommunen.

– De har ikke det nettverket som vi har, og derfor er vi med dem ut på arbeidsplassene, sier avdelingslederen.

– Det handler om å bli sett

Alta har siden 2014 tatt imot 45 enslige mindreårige flyktninger med en snittalder omkring 16 år. Av dem har 40 vært i skole eller jobb i bosettingsperioden.

Alta integrerings- og kompetansesenter følger de mindreårige flyktningene gjennom språkopplæringen opp til videregående nivå.

Avdelingsleder ved Flyktningtjenesten i Alta, Roger Tobiassen, sier at det er viktig med god oppfølging av enslige mindreårige flyktninger, for det er individuelt hvor raskt de lærer seg språket.

– Nøkkelen til et godt resultat er oppfølging, men også et positivt næringsliv som gir ungdommene en sjanse.

En jobb betyr alt: Det gir både språkferdigheter og et nettverk.

– Det handler om å bli sett og hørt. Samtidig som noen tror på deg, og at man har noen å snakke med. Så enkelt og så komplisert er det, sier Roger Tobiassen.

– Fritiden er også viktig. Enten man er med på et idrettslag, dans eller gjør noe annet. Der foregår også nettverksbyggingen.

Mange på sosialhjelp

Statssekretær Christl Kvam sier regjeringens integreringsløft har spesielle tiltak mot unge som har kommet seint i skoleløpet, en gruppe der mange har store huller i utdanningen.

– Blant dem som innvandrer i ungdomsskolealder, har bare halvparten fullført og bestått videregående opplæring i slutten av tjueårene, sier hun.

Det fører blant annet til at mange av flyktningene får sosialhjelp. Særlig gjelder dette kvinner, der 5 prosent fikk sosialhjelp. I den jevnaldrende befolkningen totalt er denne andelen under 1 prosent.

Forskjellen gir grunn til bekymring, sier statssekretæren. Regjeringen vil bidra med flere tiltak, og forventer samtidig at innvandrerne står på og lærer seg skikkelig norsk.

– Om lag 28 prosent av innvandrerne lever i vedvarende lavinntekt. Det er alarmerende. Det verste som kan skje, er at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i det norske samfunnet, sier Kvam.