NRK Meny
Normal

Tilbake fra Lesvos: – Det er sterkt å stå med noens barn i hendene uten å vite om barnet lever

Martine Berg fra Vadsø tok ulønnet permisjon, reiste fra samboer og familie for å være frivillig i Hellas. Nå er hun tilbake i hjembyen med et enda sterkere ønske om å hjelpe flyktningene. Inntrykkene fra Lesvos er mange og sterke.

Martine Berg

Martine Berg fra Vadsø kunne ikke sitte stille uten å gjøre noe så hun tok ulønnet permisjon, reiste fra samboer og familie for å være frivillig i Hellas.

Foto: Martine Berg / Privat

– Barna har gjort sterkest inntrykk på meg under oppholdet på Lesvos. De er veldig redde når de kommer til land, og mange er neddopet for at de skal være mest mulig rolig under overfarten.

Martine er utdannet sosialpedagogisk rådgiver ved Nesna høgskole, og jobber ved Oscarsgate mottak i Vadsø. Hun synes det har vært tøft å ikke vite om de barna som kommer er levende. Mange så ut som om de var døde.

– Det er en veldig sterkt opplevelse og stå med noen barn i hendene og ikke vite om barnet lever.

Hver dag kommer flere hundre flyktninger til Hellas via Middelhavet. Men også mange mister livet på veien til håpet om et bedre liv. Dette skrev Martine på sin facebook-side den 8. oktober:

I går kveld kom redningsskøyta inn mens vi satt og spiste. I dag er det to foreldre som har en sønn mindre. Han var ikke fylt året en gang. Det er så grusomt at jeg har ikke ord.

Martine Berg
Flyktningbåt ankommer Lesvos, blir tatt imot av frivillige

På stranda i Lesvos kommer det hver dag flere hundre flyktninger via Middelhavet.

Foto: Martine Berg

– Det var veldig skummelt

Martine kunne ikke sitte stille og se på det som blir omtalt som verdens største humanitære krise. Sterke bilder som viser enkeltskjebner har fått frivillige i hele landet til å hive seg rundt for å hjelpe flyktninger og asylsøkere både i Norge og andre steder i Europa.

Martine samlet inn klær og penger før hun dro, og fikk stor støtte både fra arbeidsplassen og hjembyen.

– Det var veldig greit å ha med penger. Ingen er der og organiserer, det er kun pengene til de frivillige som blir brukt for å få ting til å gå rundt. Jeg kjøpte veldig mye vann og mat, som det var veldig behov for.

Men følelsen av at hun ikke gjør nok har hun fortsatt.

– Man føler aldri at man får gjort nok. Jeg har følt veldig mye på at det er veldig skummelt å være der fordi det bare er frivillige der. Vi er heller ikke spesielt godt organisert.

Hun mener det hadde vært veldig betryggende å hatt en organisasjon i ryggen som kunne gitt noen retningslinjer underveis til hvordan ting skal gjøres.

– Det er skummelt å hele tiden måtte finne ut av ting mens man holder på.

Lesvos

1. oktober hadde over en halv million flyktninger krysset Middelhavet.

Foto: Martine Berg / Privat

Vanskelig å reise hjem

– Det var veldig vanskelig å reise hjem fordi jeg vet at det kommer mindre og mindre frivillige dit nå, og det er for lite folk der slik som det er. Jeg vet at det skjer enda verre ting der nå enn det var før jeg dro. Det er blitt enda verre vær og det er mer opprør, så det var veldig vanskelig å dra.

Hun sier at det er vanskelig å være hjemme i Vadsø og ikke på Lesvos. Men hun skal fortsette sitt arbeid for flyktninger her, og håper at hun kan treffe igjen noen av flyktningene hun hjalp i fjæra på Lesvos.

– Jeg har hjulpet folk i land, gitt de tørre klær, mat og vann. Jeg har fått de til de provisoriske busstoppene som er satt opp sånn at flyktningene blir skysset inn til hovedstaden for å bli registrert, og deretter fraktet til fastlandet for sin videre reise.

– Nå blir det kanskje også et transittmottak her, så jeg føler at jeg har mye viktig å bidra med her hjemme også.

Lesvos

Redningsvester og gummibåter som ligger igjen etter flyktningene på stranda.

Foto: Martine Berg / Privat