NRK har tidligere fortalt historien om de lykkelige «dropoutsene» fra Kjøllefjord i Finnmark. Tre unge mennesker som har fått sjefsstillinger, uten å ha fullført videregående skole.
Historien har høstet mange reaksjoner, og blant de som har delt saken på Twitter er tidligere utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes (Ap). Han kaller dette for «en solskinnshistorie».
Hernes er mannen som stod bak Reform 94, som var forløperen til Kunnskapsløftet. En skolereform som la opp til at flere skulle gjennom videregående skole.
Tidligere utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes er mannen som i 1994 kjempet for at alle skulle gjennomføre videregående skole. Men han synes det er flott å se at unge mennesker likevel klarer seg i yrkeslivet også uten å ha fullført skolen.
Foto: Guro Kvalnes / NRKI ettertid har reformen blitt kritisert for å være for teoritung, som igjen har skapt «dropouts».
Til NRK sier Hernes at han synes det er beundringsverdig at unge mennesker får det til i yrkeslivet, selv uten skolegang. Samtidig presiserer han at det i reformen aldri var en plikt å gjennomføre treårig videregående.
Han innrømmer også at reformen ble for teoritung.
– Reform 94 ble aldri gjennomført slik den var tenkt, sier Hernes.
– Jeg mener det har vært feil teori på feil måte. Man har lagt opp et løp som i høy grad er preget av universitetene, men Blindern-veien er bare én vei til teoretisk kunnskap.
– Mange veier til Rom
Hernes får støtte fra både rektor ved Alta videregående skole, Inger Berit Persen, og lektor ved Hamar katedralskole, Steinar Larssen, som forstår at ungdommene valgte å slutte på skolen.
Begge etterlyser mer reell praksis i skolen.
– Vi kan ikke ha et system hvor vi bare sitter på skolen, men vi må få elevene ut! Det betyr at både lærere og skolesystemet må være langt mer fleksibelt enn det er nå, sier Larssen.
Steinar Larssen har arbeidet i skolen i 20 år. Han uttaler seg i denne saken på privat initiativ.
Foto: Privat– Det er mange veier til Rom. Litt av utfordringen har vært at alle skal gjennom akkurat den samme trakten, men vi er ikke skrudd sammen likt, sier Persen.
– Noen er kjempemotivert for teori og klarer å være strukturert og jobbe målbevisst, mens andre trenger andre utfordringer. Vi må ha et skolesystem som takler det.
Rektor ved Alta videregående skole, Inger Berit Persen, sier hun har sett mange suksesshistorier lik den fra Kjøllefjord. Hun mener det er viktig å ikke definere «dropouts» som tapere, men heller sørge for at de får oppfølging.
Foto: Kai-Erik Bull / NRKNye læreplaner fra 2020
Selv om både Persen, Larssen og Hernes synes det er flott å se at man fint kan lykkes i livet selv om man dropper ut av skolen, mener de likevel at for de aller fleste vil skolen skape et godt grunnlag for framtiden. Spesielt i et samfunn hvor nåløyet har blitt trangere om man ikke har noen grad.
Derfor er det mye spenning knyttet til de nye læreplanene som norsk skole skal få fra 2020. I disse legges det opp til at fagene på skolen skal oppleves som mer relevante og de skal gå mer i dybden.
Et av målene er å få ned andelen av de som ikke fullfører videregående skole, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen (Frp).
– Det er en del som det går veldig bra med, men samtidig vet vi at de som dropper ut av videregående har en mye større sjanse for å bli arbeidsledige og havne på NAV. Derfor er det veldig viktig at flere fullfører, sier Simonsen.
– Derfor har vi begynt å fornye spesielt yrkesfagene. Tanken er at elevene skal få mer spesialisering, at det skal være mer praktisk og yrkesrettet. Det har vi tro på at skal gjøre også yrkesfag mer motiverende.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Atle Simonsen (Frp) synes det er fint å se at det finnes lykkelige «dropouts», men presiserer at det er langt fra alle som det går like bra med.
Foto: Marius Vervik
