– Jeg synes det er litt for opplagt å bruke nordmenn på Kola til norsk etterretning, i likhet med bruken av Frode Berg. Det er få nordmenn i Murmansk, og FSB har naturligvis full oversikt over nordmennene som oppholder seg der i dette sterkt militariserte området, sier Ola Kaldager.
Den tidligere lederen for E14 – en nå nedlagt avdeling i Etterretningstjenesten for agenter i utlandet – mener norsk etterretning ikke har imponert i det siste.
– Jeg synes ikke dette er godt håndverk. Slik ville ikke jeg gjort det, sier Kaldager om Ølen Betong-saken.
Torsdag skrev NRK om Rogalands-bedriften Ølen Betong, som har varslet søksmål mot staten for over 100 millioner kroner fordi flere ansatte skal ha følt seg presset til å spionere på Russland.
Russerne følger med
Allerede i 2015 ble betongarbeideren Kurt Stø i Ølen Betong Murmansk pågrepet av FSB. To år tidligere skal han ha fått sitt første besøk fra en person i PST i Kirkenes.
Russisk etterretning skal ha hatt bilder av leiligheten til Stø. Leiligheten ligger i andre etasje og bildet var tatt utenfra – trolig med en drone. Det overrasker ikke Ola Kaldager.
– FSB har folk i Kirkenes, og det er enkelt å kartlegge de som reiser over grensa, sier den tidligere etterretningssjefen kort.
Finnes andre måter
I en årrekke skal norske etterretningsagenter ha forsøkt å rekruttere norske ansatte ved Ølen Betongs fabrikk i Murmansk i Russland. To av dem har nå blitt utestengt fra landet.
Kaldager har lang erfaring på dette feltet, og sier det er svært vanskelig å lykkes med slike operasjoner i Russland. Han mener norsk etterretning har gjort ting feil i denne saken.
– Slike operasjoner er vanskelige, sier Kaldager.
Den tidligere etterretningssjefen vil ikke si så mye om hvordan han selv ville ha løst en slik operasjon.
Selv om dette er svært vanskelige operasjoner, mener han det er viktig at norsk etterretning følger med i timen. Kaldager mener det forventes av andre land at Norge driver med etterretning mot vår nabo i øst.
– Det finnes andre måter å gjøre det på. Blant annet ved å bruke personer som er mindre synlige, sier Kaldager.
Da savner han mer bruk av signaletterretning. Det er en etterretningsdisiplin som baserer seg på oppfanging av signaler, som for eksempel ved radiospaning.
– Mange norske selskaper er naive
Ølen Betong Gruppen sitt søksmålsvarsel er rettet mot både Justis- og beredskapsdepartementet, og Forsvarsdepartementet.
Kaldager er usikker på om betongprodusenten vil lykkes med sitt søksmål.
– Det viktige er om de ansatte har vært tydelige på at de motsatte seg et samarbeid. Et spørsmål er også om Ølen forberedte seg på hva de kunne møte på russisk side. Det er mange norske selskaper som er naive, sier den tidligere etterretningssjefen.
Kaldager sier også at det er veldig viktig at bedrifter som kommer i slike situasjoner som Ølen Betong rapporterer med en gang til norsk side. Han mener selskaper bør retningslinjer for det.
Politiets sikkerhetstjeneste vil ikke si hvilken rolle eller hvordan de har operert i denne saken.
– PST ønsker ikke å kommentere påstandene til Ølen Betong eller synsingen til Ola Kaldager, sier seniorrådgiver Annett Aamodt.
Forsvarets etterretningstjeneste vil heller ikke kommentere saken.
Skjønte ikke at han var informant
Betongarbeider Kurt Stø hevder han ble forsøkt rekruttert av Politiets sikkerhetstjeneste, men at det tok litt tid før han skjønte hva PST ville med han.
– Kanskje jeg er litt treg, men jeg skjønte ikke det til å begynne med, sier Stø, som ikke vet om han delte noe informasjon som sikkerhetstjenesten fikk nytte av etter hans møter med dem.
Seniorrådgiver Annette Aamodt ber folk som føler at de ikke er riktig behandlet om å klage.
– Vi oppfordrer personer som mener seg urettmessig behandlet om å klage til EOS-utvalget.