Ti år med selvstyre – ti år med indre strid

– Når man setter reineiere til å slåss seg imellom om et begrenset reintall, så blir det vanskelig, sier reindriftssame Alf Johansen.

Han henviser til den nye reindriftsloven, som trådte i kraft i 2007. Med denne loven kom en bestemmelse om øvre antall rein – for å forhindre overbeite, og sikre en bærekraftig reindrift.

I Finnmark var det på den tiden over 40.000 flere rein enn myndighetene mente beitene kunne tåle.

Reduksjon og fordeling av reintallet skulle reineierne hovedsaklig selv styre.

Johansen mener loven stort sett har fungert godt, men han legger ikke skjul på at enkelte distrikter sliter med å få til et fungerende selvstyre.

– Næringen har en annen virkelighetsforståelse enn myndighetene når det gjelder reintallet. Da er det vanskelig å komme til enighet, sier han.

Ifølge direktør for reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth, har reindriftssamene hatt vanskelig for å bli enige, fordi det betyr at enkelte må redusere flokken mer enn de ønsker.

– Viljen til kompromiss er nok ikke så stor i næringa. Enhver er seg selv nærmest, sier han.

Alle straffes likt

Leder for Reindriftsstyret, Lodve Solholm, påpeker at de fleste har klart å følge lovens bestemmelser. Reintallet har gått betydelig ned siden loven trådte i kraft.

Samtidig sier han at staten griper inn på en uheldig måte for å redusere reintallet når reineierne selv ikke blir enige. Ved såkalt forholdsmessig reduksjon blir alle i distriktet pålagt å slakte ned reinflokken med samme prosentandel. Dette var tilfelle i saken mellom Jovsset Ánte Sara og staten, som nylig var oppe i Høyesterett.

Det Solholm videre mener er uheldig er at om noen eiere ikke følger pålegget, følger en ny forholdsmessig reduksjon – som igjen rammer alle.

– Da blir de som har fulgt forvaltningsvedtakene straffet likt som de som ikke har fulgt dem. Det oppleves urettferdig, sier han.

Kappløp om reintall

Også Aarseth mener ordningen er problematisk. Den har ført til at reineiere bevisst har økt reintallet, for å sitte igjen med en større flokk etter neste reduksjon.

– Vi får aldri stabilisert reintallet, for det oppstår nye kappløp om det, sier Aarseth.

Dette er forsøkt rettet med en lovendring som lar fylkesmannen fastsette reintall for siidaandeler, men Aarseth sier det fremdeles er uklarheter.

– Vi klarer ikke å være forutsigbare overfor næringen, og de stoler ikke på signalene fra oss. Da begynner de å posisjonere seg.

Aarseth mener dette illustrerer et generelt problem med loven: Den er ikke tydelig nok.

– Reindriftsloven ble i stor grad utarbeidet av et utvalg med flertall av reineiere. Den inneholder mange gode intensjoner, men på flere områder er det litt uklar jus. Man har tenkt ett skritt og så har man ikke tenkt hva som skal komme etterpå, sier han.

– Disse uklarhetene er noe vi i reindriftsavdelingen har slitt med i mange år. Til syvende og sist går det ut over utøverne, selv om det blir bedre år for år.