NRK Meny
Normal

Ti år med selvstyre – ti år med indre strid

Reineierne skulle få økt selvstyre da den nye loven kom for ti år siden. Men loven har ført til interne stridigheter, urettferdige nedslaktinger og rettsoppgjør.

Tamrein Lom

Reindriftsloven har på mange måter fungert godt, men har også ført til at reineierne slåss seg imellom om hvordan reintallet skal fordeles.

Foto: Jan Stokstad

– Når man setter reineiere til å slåss seg imellom om et begrenset reintall, så blir det vanskelig, sier reindriftssame Alf Johansen.

Han henviser til den nye reindriftsloven, som trådte i kraft i 2007. Med denne loven kom en bestemmelse om øvre antall rein – for å forhindre overbeite, og sikre en bærekraftig reindrift.

I Finnmark var det på den tiden over 40.000 flere rein enn myndighetene mente beitene kunne tåle.

Reduksjon og fordeling av reintallet skulle reineierne hovedsaklig selv styre.

Johansen mener loven stort sett har fungert godt, men han legger ikke skjul på at enkelte distrikter sliter med å få til et fungerende selvstyre.

– Næringen har en annen virkelighetsforståelse enn myndighetene når det gjelder reintallet. Da er det vanskelig å komme til enighet, sier han.

Alf Johansen

Reindriftssame Alf Johansen mener det trengs bedre dialog mellom næring og myndigheter, og at næringen må få større legitimitet i arbeidet for at selvstyret skal fungere godt.

Foto: Morten Ruud / NRK

Ifølge direktør for reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth, har reindriftssamene hatt vanskelig for å bli enige, fordi det betyr at enkelte må redusere flokken mer enn de ønsker.

– Viljen til kompromiss er nok ikke så stor i næringa. Enhver er seg selv nærmest, sier han.

Framfor å jobbe fram gode fellesløsninger, så bare snur man ryggen til og går når man ikke får det som man vil.

direktør for reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth

Alle straffes likt

Leder for Reindriftsstyret, Lodve Solholm, påpeker at de fleste har klart å følge lovens bestemmelser. Reintallet har gått betydelig ned siden loven trådte i kraft.

Lodve Solholm

Leder for Reindriftsstyret, Lodve Solholm, håper man etter hvert klarer å få bedre ordninger, slik at de framover kan fokusere på næringsutvikling, framfor å gjøre nye vedtak om reduksjon i reintallet.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Samtidig sier han at staten griper inn på en uheldig måte for å redusere reintallet når reineierne selv ikke blir enige. Ved såkalt forholdsmessig reduksjon blir alle i distriktet pålagt å slakte ned reinflokken med samme prosentandel. Dette var tilfelle i saken mellom Jovsset Ánte Sara og staten, som nylig var oppe i Høyesterett.

Det Solholm videre mener er uheldig er at om noen eiere ikke følger pålegget, følger en ny forholdsmessig reduksjon – som igjen rammer alle.

– Da blir de som har fulgt forvaltningsvedtakene straffet likt som de som ikke har fulgt dem. Det oppleves urettferdig, sier han.

Vi ønsker en endring i dette, slik at ikke alle rammes fordi noen ikke har fulgt opp det de skulle gjøre.

Leder for Reindriftsstyret, Lodve Solholm

Kappløp om reintall

Også Aarseth mener ordningen er problematisk. Den har ført til at reineiere bevisst har økt reintallet, for å sitte igjen med en større flokk etter neste reduksjon.

– Vi får aldri stabilisert reintallet, for det oppstår nye kappløp om det, sier Aarseth.

Dette er forsøkt rettet med en lovendring som lar fylkesmannen fastsette reintall for siidaandeler, men Aarseth sier det fremdeles er uklarheter.

– Vi klarer ikke å være forutsigbare overfor næringen, og de stoler ikke på signalene fra oss. Da begynner de å posisjonere seg.

Trond Aarseth

– Selvstyre er en god tanke, men det er klart at de sliter med det, sier direktør for reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth.

Foto: Harry Johansen / NRK

Aarseth mener dette illustrerer et generelt problem med loven: Den er ikke tydelig nok.

– Reindriftsloven ble i stor grad utarbeidet av et utvalg med flertall av reineiere. Den inneholder mange gode intensjoner, men på flere områder er det litt uklar jus. Man har tenkt ett skritt og så har man ikke tenkt hva som skal komme etterpå, sier han.

– Disse uklarhetene er noe vi i reindriftsavdelingen har slitt med i mange år. Til syvende og sist går det ut over utøverne, selv om det blir bedre år for år.

Reinflokk vandrer mot kysten

Selv om tanken om selvstyre i prinsippet er god, mener de NRK har snakket med at det gjenstår arbeid med å gjøre loven tydeligere, og at reindriftssamene må få bedre hjelp til å bli enige seg imellom.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK