Hopp til innhold

Vil ta 20 år for å kartlegge rettigheter i Finnmark

Finnmarkskommisjonens kartlegging av retten til land og vann i fylket kan ta 10 år lengre tid enn nødvendig. Mangel på penger gjør at kommisjonens arbeid trolig pågår til 2035.

Finnmarkskommisjonen på Sørøya

Finnmarkskommisjonen er her på befaring på Sørøya. Begrensede midler gjør at kommisjonens arbeid kan bli kraftig forsinket.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Den opprinnelige tidsplanen på 2025 skyves fort ti år fram i tid dersom vi ikke får bedre økonomiske rammer, sier Jon Gauslaa, leder for Finnmarkskommisjonen.

Kommisjonen er midt i arbeidet med å kartlegge hvilke rettigheter folk har i Karasjok kommune, en kommune som foreløpig slår alle rekorder i antall rettighetskrav på land og vann i Finnmark.

Ferdig 30 år etter at loven kom

Men ting tar tid, spesielt når man skal kartlegge et lappeteppe av rettigheter i Finnmark.

Til nå har områder som Varanger, Stjernøya og Nesseby blitt kartlagt – men hele resten av Finnmark skal få sin runde hos kommisjonen.

Jon Gauslaa

Jon Gauslaa, leder for Finnmarkskommisjonen.

Foto: Heaika N. Skum / NRK

I utgangspunktet skulle kommisjonens arbeid vært ferdig i 2025. Men nå ser det vanskelig ut.

Gauslaa anslår at med dagens økonomiske rammer, så blir kommisjonen ikke ferdige før i 2035, 30 år siden Finnmarksloven i det hele tatt kom på plass.

– Befaringene tar tid og koster en god del. Slik sett skulle jeg sett at vi hadde litt større rammer enn det vi har i dag, sier Gauslaa.

– Hva skulle de pengene gått til?

– Da kunne vi både utrede flere felt parallelt, hatt flere sakkyndige i arbeid og større internutredningskapasitet, sier Gauslaa.

Sjåstad: – Viktig med avklaring

Kommisjonen har rykte på seg for være grundige. Og for mange er det fint at årelange rettighetskrav kan få en løsning – selv om ikke alle nødvendigvis er fornøyd med konklusjonene.

Fylkesordfører Runar Sjåstad mener at det er viktig med gode og raske avklaringer.

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad.

Foto: Knut Åserud

– Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er et politisk kompromiss, og man skulle få et system som utreder om enkeltpersoner eller lag og foreninger har noen form for særrettigheter til enkelte områder. Jo lenger tid denne avklaringen tar, jo større risiko er det for et negativt fokus og konflikter, sier Sjåstad.

– Det er konfliktdempende at man får avklaringer tidligst mulig.

Vanskelig å finne penger

Finnmarkskommisjonen får cirka ni millioner kroner i året fra Domstolsadministrasjonen – som igjen får alle domstolene i Norge sine penger i en pott over statsbudsjettet.

Jann Ola Berget, avdelingsdirektør i Domstolsadministrasjonen, sier det kan bli vanskelig å finne mer penger til kartlegging av rettigheter i Finnmark.

– På kort sikt er de mulighetene begrenset, ettersom domstolenes samlede budsjetter for 2017 foreslås redusert med i overkant av 10 millioner kroner, sier Berget.