Sydvarangerkonkursen: – Gruvedrift har ingen fremtid

– Konkursen i Sydvaranger Gruve gir klare indikasjoner på at det store mineraleventyret som Finnmark ble forespeilet hører mer til festtaler enn til virkelighetens verden, sier regionsekretær for Naturvernforbundet, Geir Jørgensen.

Onsdag ble Sydvaranger Gruve AS i Kirkenes, som har vært i drift siden 2010, slått konkurs. Nærmere 400 ansatte mistet jobben.

– Først og fremst er dette dypt tragisk for de hundrevis av arbeidstakerne som er rammet av konkursen. Men dette har ikke kommet uventet. Verdens råvaremarked har falt som en stein, og det gjelder priser både på jern og kobber. De politikerne som har fremmet gruvedrift i Finnmark har vært i utakt med utviklingen i verden, sier Jørgensen.

– Man ødelegger store naturområder og forurenser fjordene, og resultatene er ingenting tilbake. Storskala gruvedrift har ingen fremtid i Finnmark, mener han.

– Dramatisk situasjon for gruvene

Sydvaranger Gruve AS i Kirkenes er ikke den eneste gruva i nord som har slitt lenge.

Krisen i Store Norske kullkompani, hjørnesteinsbedriften på Svalbard, vært kjent lenge. Det er varslet at 150 medarbeidere mister jobben innen neste år, og allerede har 30 personer måttet pakke sammen.

– I en situasjon der det er ekstremt dramatisk for både gruva på Svalbard og Sydvaranger, to av de største bedriftene i bergverks-Norge, er det lett å bli deprimert. Men det vi kan gjøre noe med er å få i gang ny virksomhet, sier administrerende direktør i gruveselskapet Nussir, Øystein Rushfeldt.

For fire år siden søkte Nussir om utslippstillatelse for gruveslam i Repparfjorden i Kvalsund, men venter fortsatt på svar fra Miljødirektoratet. Ingen kan si når svaret kommer.

– Hver bedrift er likevel unik. Har du kontroll på måten du driver på og forholder deg til prisjusteringer i markedet på en god måte, er det ingenting som tilsier at man ikke kan drive lønnsomt. Det ser vi eksempler på både på Stjernøy og i Tana, sier Rushfeldt.

– Det er ingen sammenheng mellom Sydvarangers konkurs og den driften vi ser frem til å drive i Kvalsund, sier han.

Gigantiske verdier

Beregninger for få år tilbake viste at det fantes mineralverdier for cirka 2500 milliarder kroner i Norge, og det aller meste av dette lå i Nord-Norge. Gruvedrift ble utpekt som det nye store industrieventyret, og tidligere regjeringer har brukt titalls millioner kroner på kartlegging av mineralressursene.

I tillegg til konkursen i Sydvaranger Gruve, har altså heller ikke kobbergruva Nussir i Kvalsund i Vest-Finnmark kommet i gang.

Der venter selskapet fortsatt på en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet for å bruke den nasjonale Repparfjorden til sjødeponi.

Gull- og kobbergruva til Arctic Gold i Biedjovággi i Kautokeino kommune ble stoppet av lokalpolitikerne av hensyn til reindrifta.

Geir Jørgensen i Naturvernforbundet mener konkursen i Sydvaranger Gruve vil gjøre det enda vanskeligere å få Nussir-gruva i gang.

– Det å få finansiert opp et så stort gruveprosjekt som Nussir, med investorer som skal gå inn med friske penger, det er man et stykke lenger unna for å få i gang, tror han.

Nylig stoppet også regjeringen pengestrømmen til leteprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge, i regi av Norges geologisk undersøkelse, som i flere år har jobbet med kartlegging i hele landsdelen.

Tror på gruveindustri

Fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) er ikke med på at gruvedrift ikke har en fremtid i Finnmark.

– Så lenge vi har ressurser er det et potensial. Om enkelte forekomster ikke er drivverdige nå, ut fra økonomiske kriterier, så er det en ressurs for fremtiden, sier han.

Han mener Sydvaranger Gruve, Nussir i Kvalsund og Arctic Gold i Biedjovággi i Kautokeino ikke kan sees under ett.

– I Biedjovággi så mente aktørene at det var drivverdig, men det var ikke politisk vilje. I Nussir mener eierne det er drivverdig, men man klarer ikke å få et svar fra myndighetene slik at man kommer seg videre, påpeker han.

Dessuten viser fylkesordføreren til at Finnmark også har bergverksbedrifter som gjør det godt, som Sibelco utenfor Alta og Elkem i Tana.

Vil realisere Nussir

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i Finnmark mener konkursen i Sydvaranger Gruve gjør at det må skapes nye industriarbeidsplasser i fylket. NHO peker på olje- og gassutvinning i Barentshavet sørøst, utbygging av veier og havner i Kirkenes og Nussir-gruva i Kvalsund.

NHO Finnmark ber myndighetene sørge for at alle tillatelser blir gitt slik at Nussir-gruva i Kvalsund kan realiseres raskt.

– Det vil gi en unik og stor mulighet for gruvearbeidere fra Kirkenes med arktisk gruvekompetanse til å pendle innen eget fylke hvis videre drift i Kirkenes ikke vil la seg gjøre med nye investorer, uttaler NHO.

• Les også: Gruveansatte ser på Nussir som en redning

Geir Jørgensen i Naturvernforbundet mener en kopling mellom konkursen i Sydvaranger Gruve og realisering av Nussir er en «total feilslutning».

– Det som skjer i Sør-Varanger bør være en klar advarsel i forhold til Nussir om at denne type prosjekter vanskelig lar seg gjøre i et land med høye kostnader og synkende mineralpriser. Tvert imot bekrefter dette vanskelighetene til Nussir, mener Jørgensen.

– Burde aldri blitt startet opp

Miljøpartiets Arne Liaklev er enig med Naturvernforbundet i at konkursen i Sydvaranger Gruve var ventet.

– Det lå i kortene lenge med de malmprisene som var. Det var heller ikke så lenge gruva tjente penger. Dette henger sammen med verdensøkonomien med Kina og USA, og viser hvor avhengig vi er av de store økonomiene, sier han.

Liaklev er nyvalgt til fylkestinget i Finnmark etter valget i høst, og bor selv i Sør-Varanger kommune.

– Konkursen i Sydvaranger er tragisk, men gruva burde aldri blitt startet opp, mener han.

– Det finnes mange mineralressurser i Arktis, men det koster mye å hente det ut. Dette viser at det er helt marginalt. Du må ha en kunstig høy pris for å tjene penger. Og når man vet de store miljøproblemene det skaper, ser jeg ikke poenget med på starte opp, utdyper han.

• Les også: Meningsmåling: Vil heller ha industri enn reindrift

Vil satse på primærnæringer

Istedenfor satsing på gruvedrift og andre ikke-fornybare ressurser som for eksempel olje og gass, ønsker Liaklev å bygge fremtidens Finnmark rundt primærnæringene.

– Det er naturgrunnlaget vi har levd av og skal leve av. Det må være hele forutsentingen for bosettingen. Havbruk, fiske, skogbuk og jordbruk, lister han opp.

– Vi må ha robuste kystsamfunn basert på fiskeri og gode samfunn på indre strøk med reindrift og jordbruk, sier Liaklev.

En omlegging til andre næringsveier er ikke en umiddelbar hjelp til gruveansatte i Sydvaranger Gruve. Ifølge Liaklev må det langsiktig planlegging og omlegging til.

– Et industrisamfunn er veldig sårbart. Det er krefter utenfor som avgjør om det er mulig å drive videre. Et robust samfunn basert på primærnæringene og god naturforvaltning er bedre å planlegge ut ifra. Klart det kan bo 10.000 mennesker i Sør-Varanger, men de må jobbe med noe annet enn industri, mener han.

Liaklev skulle ønske Innovasjon Norge, som har vært inne med store lån i Sydvaranger Gruve AS, heller kunne brukt pengene på å utvikle bedrifter i primærnæringene.

– Det krever at Innovasjon Norge er villig til å støtte opp små og mellomstore bedrifter istedenfor store, mislykkede industriforetak, sier han.

– Vi må bruke primærnæringene og forvalte naturen på en bedre måte. Ikke bare hente ressurser og frakte de vekk. De må foredles av dem som bor i området.