Det svenske gruveselskapet Arctic Gold har tapt flere titalls millioner i Finnmark. Etter flere år med forsøk på å finne en løsning med reindrifta og kommunen, sa det stopp da kommunestyret i Kautokeino, med én enkel stemme i flertall, la ned veto for gruveplanene.
En seier for lokaldemokratiet, men i sterk kontrast til regjeringens egne mineraldrømmer.
– Vi har brukt omtrent tjue millioner svenske kroner på prospektering. Og kanskje totalt 30 millioner på å komme videre i prosjektet, og nå kommer vi ikke videre, sier styreleder Krister Söderholm.
Selskapet mener det er for mye usikkerhet for de som ønsker å starte opp i Norge.
– Akkurat nå finnes det ingen forutsetninger for gruvedrift, spesielt ikke i Finnmark. Det synes vi er veldig trist, sier han.
- Les også:
Den nye blå-blå regjeringen har allerede sagt at de vil intensivere kartleggingen av norske mineraler.
Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpixOffensiv mineralstrategi
Den forrige regjeringens mineralstrategi ble beskrevet som offensiv og skulle legge til rette for en lønnsom og mineralnæring i Norge.
Den nye regjeringen har også vært krystallklar på at det skal satses på mineralnæringa i Norge.
Finnmark har blitt utpekt som et av fylkene med størst potensial for drivverdig gruvedrift. Men i mars i år falt Norge på Fraser Institutes indeks for den internasjonale mineralnæringen.
Dette er en liste over de landområdene som er mest attraktive for investorer og gruveselskaper. Mens våre nordiske naboland holder seg i verdenstoppen, har Norge sunket fra 10. til 18. plass.
Lei av politisk nøling
Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri sier store ord ikke holder lengre, og mener markedet har sett seg lei av politisk nøling.
Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien– Nå må det skje noe i forhold til å gjøre planprosessene enklere. Slik at investorer tør å satse på Norge som bergindustri, sier hun.
Lange byråkratiske prosesser, et ustabilt markedet er noe av årsaken. Og i Finnmark har ikke Sametinget avklart sitt forhold til mineralloven, som ble innført for noen år siden – noe som skaper juridiske utfordringer i gruvesaker i samiske områder.
Magnus Strømseth, Sentralstyremedlem i Natur og ungdom er uenig med bransjen selv.
– Gruvenæringa må selv ta ansvaret for de trege behandlingene. hvis selskapene ikke hadde utviklet prosjekter med store miljøskader og andre næringskonflikter ville prosessene trolig gått fortere, sier han.
I dag skal Finnmark behandle sin egen mineralstrategi på fylkesnivå. De har som mål å få løst disse flokene.
Fylkesordfører Runar Sjåstad er bekymret for utviklinga, men ser ikke helsvart på situasjonen.
– Vi tror det kan realisere flere prosjekt her, men vi må legge til rette for forutsigbarhet. Så må næringa selv komme opp med gode prosjekter, sier han.
- Les også:
- Les også:
Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri mener markedet har sett seg lei av norsk politisk nøling. – Vi har seilet på en bølge av velvilje, men nå er ikke det nok lengre. Nå må det skje noe i forhold til å gjøre planprosessene enklere. Slik at investorer tør å satse på Norge som bergindustri (Arkivbilde).
Foto: Liv Inger Somby/NRK
