Det er snart kamptid for Silvvetnjárga, og laget til Isak Henrik Eira gjør seg klar.
- Anders, du er spiss. Og hvis du får ballen, må du skyte den i mål.
Taktikken legges før kampen, ut fra hvem det er de møter. Og nå skal laget spille mot Birtavárri, som er et ungt bygdelag fra kyst-området. Ikke et lag fra et reinbeitedistrikt, slik som Silvvetnjárga er.
- Men da så, da er det ikke så farlig om vi taper. Det viktigste er jo å vinne mot distriktslagene, ler Isak Henrik Eira, som opprinnelig er fra Kautokeino.
Den årlige fotballturneringen "Verddeturneringen" er i gang i Burfjord, i Nord-Troms, en folkefest på to dager for reindriftssamer og fastboende. Men dette er ikke en helt vanlig fotballturnering. Den har en større betydning enn hva øyet ser. En brobygger.
På damesiden er det også knallharde dueller. Her spiller reinbeitedistriktet Fávrrosorda mot hverandre i gruppespillet.
Foto: Máret Eli Buljo / NRKSkaper dialog
Reindriftssamene flytter hver sommer til kysten med reinsdyrene sine. Dette er en tradisjon som har sine røtter fra gamle dager, men også en tradisjon som har skapt gnisninger mellom reindriftssamer og kystbefolkningen. Og grunnen er enkel – reindriften krever store arealer, og det skaper interessekonflikter med kystbefolkningen.
Lokalavisene blåser ofte opp forsidene med reinsdyr som beiter der de ikke skal være, gjerne på private eiendommer og dyrket mark. Avisene flommet over av fiendtlige ytringer mot reindriften, og det var tydelige fronter i konfliktene.
Men disse konfliktene hindret ikke de fastboende og reindriftssamene til å møtes på fotballtrening i Burfjord for 13 år siden. Den gang pleide også Isak Henrik Eira og trene sammen med ungdommene i Kvænangen kommune.
- Vi hadde ukentlige treninger her i Burfjord, der vi alle møttes. I forbindelse med det, fikk jeg med meg to unggutter fra Burfjord, og inviterte noen lag til turneringen. Den gangen klarte vi å samle ni lag, forteller Isak Henrik.
Det skulle vise seg å bli starten på en viktig arena.
Nå har turneringen vokst til å ha hatt opptil 50 påmeldte lag på det meste. Og turneringen trekker til seg flere hundre fotballentusiaster fra ulike områder i Finnmark og Troms.
- Vi har jo hatt opptil 700 spillere her, så det har blitt ganske stort. En av Nord-Norges største fotballturnering for voksne, sier Isak Henrik.
Nytt liv i gamle tradisjoner
For han, i likhet med andre reindriftssamer, har dette blitt en viktig arena for kommunikasjon og samhold. Turneringen har blitt til en møteplass, hvor vennskapsbånd styrkes. Og slik dannes det et samarbeid.
- Vi har alltid hatt en god tone med kystbefolkningen. Men det finnes altfor lite arenaer hvor man kan bli kjent med hverandre. Før i tiden hadde man sine "verdder", men tiden har forandret seg, og med det har også denne tradisjonen blitt borte, forteller Isak Henrik Eira.
I gamle dager var det vanlig for flyttsamene å ha en «verdde», som er fastboende ved kysten. «Verdde» kan oversettes til «en god venn».
Man hjalp hverandre, ved å bytte kjøtt mot fisk. En «verdde» passet også på sommerboplassen om vinteren, da reindriftssamene flyttet tilbake til vidda. Man var avhengig av hverandre.
Etter hvert som menneskene ble mer og mer modernisert, ble også denne tradisjonen mindre vanlig. Nå har dette samarbeidet fått en ny arena å boltre seg i – Verddeturneringen.
Og for å blåse liv i "verdde-konseptet", er det bestemte regler for lagsammensetning. Laget skal ha to spillere som er "verdder". Det vil si to som ikke tilhører reinbeitedistriktet eller bygda, men som er noen man kjenner, gjerne fra et samarbeid i forbindelse med reindrift.
- Les om fjorårets vinnere:
Å gi konfliktene et ansikt
På sidelinjen finner man sekretariatet, en liten brakke tapetsert med plakater. Her inne sitter hjertet i turneringen. Ildsjelene som stiller opp hvert år og som brenner for fotballen og den store folkefesten som Verddeturneringen er. Her inne møter vi en meget travel, men blid, Anne Berit Bæhr. Hun leder Verddelaget, som har stått for dette arrangementet i årevis, og har klart å skape et positivt miljø i nærområdet.
Anne Berit Bæhr mener Verddeturneringen skaper bedre dialog mellom kystfolket og reindriftssamer.
Foto: Máret Eli Buljo / NRK- Det har jo opp igjennom tidene vært utfordringer, da reindriften er en næring som bruker store arealer. I nyhetene hører man jo mest om konfliktene, og det er problemene som får mest publisitet. Derfor er vi veldig glade for å kunne samle menneskene som er her om sommeren, forteller Bæhr.
Mange omtaler turneringen som er brobygger mellom reindriften og kystsamfunnene. Og Bæhr er enig – det skaper samarbeidsarenaer hvor fastboende og reindriftssamer kan møtes, og bli kjent i vennskapelighet.
Man får plassert et ansikt på arealkonfliktene, og slik forbedres dialogen, man kjenner hverandre igjen fra fotballbanen.
– Utgangspunktet for turneringen, da den først ble startet, var samarbeidet mellom flyttsamer og de fastboende på kysten, sier Bæhr.
Hun har også merket seg at turneringen betyr mye for ungdommen. De får seg lett nye venner både på og utenfor banen, og har en helt annen omgangstone.
Slik omtaler også Trond Jensen turneringen. I år, som i alle andre år, har han på seg dommerdrakta og løper fra kamp til kamp. Kvænangen kommune er hans hjem, og han merker at fotballen har endret klimaet i området.
- Det har gjort alt mer personlig, man begynner å huske navn og blir kjent for hvert år som går. Fotball engasjerer mange, og det skaper også et spesielt samhold. Man blir nesten som en familie, sier Jensen.
Men klart, fotball løser ikke alt.
- Det vil alltids være små konflikter, men jeg vil påstå at turneringen hjelper på, sier Jensen.
Trond Jensen har vært med og arrangert Verddeturneringen i årevis, og opplever et positiv resultat av det.
Foto: Máret Eli Buljo / NRKGodt naboskap
Tilbake til fotballkampen som spilles mellom Silvvetnjárga og Birtavárri. Her er det mye tenning, men til ingen nytte. Birtavárris unggutter er lett til beins, og motstanden blir altfor hard for Isak Henrik Eira og lagkameratene hans. Kampen ender med et tap på 4-0. Likevel er smilet på plass.
- Vi er raske, men de var raskere, skøyes det på benken etter å ha takket for kampen.
Til tross for at Isak Henrik Eira (t.h.) og laget hans gikk på en stor smell og tapte 4-0, så er overskygger målet til turneringen tapet.
Foto: Máret Eli Buljo / NRKNår vannet er inntatt, og pulsen har senket seg igjen, setter Isak Henrik Eira seg ned igjen og peker på fjellene som skimtes bak fotballbanene.
- Dette er hjemmet vårt. Kautokeino er ikke mitt hjem om sommeren, dette er mitt hjem. Og som for alle, så er det viktig å ha et godt samhold blant sine naboer. Turneringen har gitt meg venner, og jeg har blitt bedre kjent med mine sommernaboer, sier Isak Henrik Eira.
- Les også:
