Den store svarte hunden til Hilmar Bertheussen blir så ivrig at han snubler ned trappa fra huset sitt i Vardø. Han har ikke lagt skjul på at han har smuglet amfetamin, men han jobber likevel for å bli frikjent, 20 år etter.
– Jeg er overbevist om at vi er utsatt for en ulovlig politiprovokasjon. Det er veldig vanskelig å bevise, men det kom fram en del i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, sier Bertheussen.
Flere advokater har fulgt med på den seks måneder lange rettssaken, for å se om den berører deres klienter.
Så langt har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker fått fire søknader på bordet basert på at Eirik Jensen var sentral i etterforskningen. Alle har blitt avvist, men kommisjonen forventer flere.
– Advokater i flere saker har sagt at de nå følger med på rettssaken og venter på dommen. Vi forventer å få flere begjæringer, sier Siv Hallgren, leder for kommisjonen.
- Les også: Hevder Cappelen dukket opp med amfetamin
Kan få konsekvenser
Bertheussens advokat er blant dem. Advokaten mener politiet ikke burde vente på begjæringer.
– Jeg blir overrasket om ikke politiet tar initiativ selv til å se på noen av sakene der Jensen har vært sentral. Fordi dette spenner seg over så mange år og så mange saker, sier Bjørn Haugen, Bertheussens advokat.
Det gjelder uavhengig av om Jensen blir frikjent eller domfelt på mandag, sier Haugen.
– Her har det kommet så mye rusk i maskineriet at her må man finne ut av hvordan dette har påvirket de sakene det er aktuelt for.
Lederen for Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson, har tatt til orde for at en domfellelse av Jensen vil kunne få konsekvenser for flere av hans saker.
Vurderer gjenåpning
- Rasool-familien
Eirik Jensen ledet aksjonen mot B-gjengen i 2007, da Rasool-familien ble pågrepet i «Operasjon Nemesis». Fem brødre og begge foreldrene ble dømt for heleri, og store verdier ble beslaglagt.
Vidar Lind Iversen har representert flere av Rasool-brødrene og bekrefter at de vurderer gjenopptakelse.
– Det har vi snakket om, men nå må vi avvente dommen i første omgang, sier Lind Iversen.
NRK har vært i kontakt med den eldste av brødrene i Rasool-familien. Han bekrefter at det ble et tema med en gang Jensen ble pågrepet, men vil ellers ikke kommentere saken.
Drap og likskjending
I 2001 spanet politiet på en tidligere drapsdømt mann, mens han tente på liket av kamerat som hadde dødd av en overdose heroin. Mannen ble dømt for drap og narkotika. Han hevder han er uskyldig dømt og at han ble oppfordret til likskjending av politiets informant.
Ifølge begjæringen hans for å få saken gjenopptatt har også politiinformanten bekreftet dette. Likevel har gjenopptakelseskommisjonen avslått å gjenåpne saken i 2016.
- «Flydroppsaken»
Hilmar Bertheussen og Gunnar Evertsen er blant flere som ble dømt i «flydroppsaken», da 13 kg amfetamin ble sluppet ut av et småfly ved Lillesand i 1993. Politiet lå i skjul og filmet dem ved tjernet.
De to mener politiet og Eirik Jensen, i samarbeid med narkotikadømte Gjermund Cappelen, lokket dem til å begå en kriminell handling de ellers ikke ville ha gjort.
Så langt har de ikke blitt trodd av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som avslo begjæringen om gjenopptaking like før rettssaken mot Eirik Jensen.
I retten har Jensen sagt at Cappelen var informant og fikk 70 000 kroner utbetalt av staten for sin rolle. Dette har Cappelen benektet.
Gunnar Evertsen har i tillegg sendt begjæring om en annen sak han er dømt i, kalt «Fatboy-saken».
Evertsen skal også ha varslet Kripos i 2010 om at Cappelen hadde frikort fra politiet. Sammen med Bertheussen gjorde han opptak av samtalen med Kripos.
– Blir veldig spennende
Deler av rettssaken har blitt ført bak lukkede dører, som vil si at ingen andre enn partene i saken har innsyn.
– Vi oppfatter det som veldig spennende hvis det kommer fram opplysninger i dommen om det som har blitt ført bak lukkede dører. Jensen har tidligere sagt at han ville gi flere opplysninger fra politiet i rettssaken enn han gjør i boka si. De opplysningene er vi på jakt etter, sier Haugen.
Spørsmålet er om det har kommet fram opplysninger om andre av Jensens saker, bak lukkede dører. Dersom de ikke skulle komme fram i dommen har Gjenopptakelseskommisjonen mulighet til å søke innsyn.
– Vårt mål i slike saker er å finne ut av om det har blitt gjort noe ulovlig. Dersom det har kommet fram viktige opplysninger bak lukkede dører som belyser dette, så kan vi be om innsyn, sier leder Siv Hallgren.