Støtter omstridt hurtigrute-avtale

NRKs spørreundersøkelse viser at de aller fleste ordførerne mener samfunnet får mye igjen for hurtigrute-avtalen til drøyt 700 millioner i året. Samtidig gransker ESA om Hurtigruten får ulovlig statsstøtte.

Robert Jensen

LIVSNERVE: – Hele kysten vil tape hvis Hurtigruten ikke kan drive som i dag, sier Vardøs ordfører Robert Jensen.

Foto: NRK

Hurtigruten har gått mellom Bergen og Kirkenes i over hundre år, og blitt en del av folkesjela, særlig lengst nord. Men båtruta er ikke lønnsom, og derfor går staten inn med drøyt 700 millioner kroner i året. Overvåkingsorganet ESA har i snart ett år jobbet med å granske om pengene er ulovlig statsstøtte – i strid med avtalen.

Ordfører i Måsøy, Gudleif Kristiansen (Sp), liker ikke at avtalen er under press:

– Når man begynner der, rører man ved Hurtigrutas framtidige eksistens. Vi er nok litt bekymret. Det er et samtaleemne hos oss støtt og stadig. Hva blir det med Hurtigruten framover?

Nesten alle støtter

NRK har sendt en spørreundersøkelse til ordførerne i alle de 34 kommunene som har anløp av Hurtigruta. De fleste har svart, og nesten alle de nordnorske.

Nesten 90 prosent mener Norge får mye igjen for hurtigruteavtalen, og de krever at Stortinget må kjøpe samme type tjenester også i framtida.

Hurtigruten "MS Richard With

Hurtigruten MS «Richard With» utenfor Honningsvåg på Magerøya i Finnmark.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Ordfører Robert Jensen i Vardø kan ikke se for seg en framtid uten:

– Hele kysten vil jo tape hvis Hurtigruten ikke kan drive som i dag. Lokalsamfunnene vil tappes, for det er en del ressurser som Hurtigruten bidrar til å opprettholde. Og det bidrar til befolkning og bosetting langs kyste.

Mange ser på Hurtigruten som en livline. Det er den de stoler på når uværet rammer.

– Det ser vi spesielt om vinteren når veien er stengt. Da er hurtigruta uvurderlig, sier Kristiansen.

Mindre, men fortsatt viktig

Hurtigruten har i det siste tapt konkurransen om godstransport, og lastebilene overtar. Ordførerne i NRKs undersøkelse mener likevel at Hurtigruta fortsatt er viktig for å frakte varer.

– Vi er avhengig av godstransporten som kommer sjøveien, uansett om det går mer langs vei, mener Robert Jensen.

Gudleif Kristiansen

Måsøy ligger tynt an hvis framtidige hurtigruteeiere vil kutte anløpshavner, frykter ordfører Gudleif Kristiansen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Frykter nye eiere

Det er en ting ordførerne ikke liker så godt med Hurtigruten: Eierne. Et britisk oppkjøpsfond eier det meste, og selskapet er lagt ut for salg igjen.

– Det er nok en spennende og kanskje litt usikker framtid, sier Kristiansen.

Bare halvparten av ordførerne har stor tillit til at framtidas eiere fortsatt vil satse på daglige anløp – også på nordnorske småsteder.

Måsøy-ordføreren har merket seg Hurtigrutens glansede brosjyrer for reiser til eksotiske steder som Svalbard, Grønland og Antarktis.

– Det er nok mest turisme det går på i framtida for Hurtigrutens del. Jeg tror den fortsatt kommer til å gå oppover her, men ikke til alle små steder, sier Kristiansen.

– Og da er nok vi tapere.