NRK Meny
Normal

Stortingsvalget: De «andre» partiene

De ligger gjerne og vaker under kategorien «andre» på de nasjonale meningsmålingene. Men hvem er egentlig disse mindre partiene – og hvorfor har vi dem?

Hans Lysglimt Johansen

Hans Lysglimt Johansens nye parti Alliansen definerer kampen mot EØS som eneste felles kampsak for partiet. Partiet er svært omstridt, og er blitt beskyldt for holdninger som tenderer mot nynazisme.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

11. september er det stortingsvalg, og på landsbasis er det 24 partier man kan velge mellom.

Men når valgkampen starter for fullt etter sommeren, vil det være de store partiene som dominerer de nasjonale debattene. Men hvilke andre alternativer finnes det?

På meningsmålingene ser man ofte kategorien «andre». I denne artikkelen blir du kjent med noen av dem.

Bengt Stabrun Johansen

– Mot partilojalitet

På en byggeplass i Alta står lederen for Kystpartiet, Bengt Stabrun-Johansen. Han jobber med å bygge utvidelsen av den nye videregående skolen i kommunen.

Partiet han fronter har ikke vært noen døgnflue i partipolitikkens egen fauna. De har vært på Stortinget i flere perioder siden de ble grunnlagt i 1999.

Kystpartiets viktigste sak i år er sentralisering og regionreform, som de er imot. Og Stabrun-Johansen mener deres parti kan tilby noe de etablerte partiene ikke kan.

– Stortingsrepresentanter er mer lojale til ledelsen i partiet enn til velgerne som har valgt dem inn. Se bare på Senterpartiet, som egentlig er ganske lik oss. Da de satt i regjering, var de villig til å putte egen politikk i en skuff til fordel for å være fjøsnisse på lasset og kjøre limousin med Arbeiderpartiet, sier listetoppen fra Finnmark.

Døgnfluer eller nasjonale bevegelser?

Valgforsker Tord Willumsen forklarer at det finnes en rekke småpartier som stiller til valg. Noen er såkalte døgnfluer, mens andre igjen stiller til valg år etter år.

De er alle forskjellige.

– Det er ulike typer. Noen er falmende stjerner som tidligere har vært på Stortinget, slik som Kystpartiet. Andre har et ønske om å være en nasjonal bevegelse, slik som Alliansen, som er mer nasjonalistiske og som man ser paralleller til andre steder i Europa. Og så har du utbryterne som gjerne er i opposisjon til et spesielt parti, slik som Demokratene og De Kristne.

– Flere håper de kan være en bevegelse med gjenklang i grasrota. Det er ofte slik de opplever seg selv, sier han.

Andre partier

De minste partiene har alle sin egen historie. Noen er gamle stjerner, mens andre er nyetablerte partier.

Foto: NRK

Ønsker en begrenset stat

Et av de nyeste partiene i Norge er Liberalistene. Partiet startet opp i 2014 og satser for fullt i år med lister over hele landet. Partiet dyrker individuell frihet foran velferdssamfunnet, og mener de kan tilby noe ingen andre partier kan.

– Vi er det eneste virkelige opposisjonspartiet. De andre partiene krangler om hvor mye de skal øke skattene. Vi sier vi skal fjerne skattene, og at folk selv får bestemme. Du bestemmer best over ditt eget liv, og ikke politikere i Oslo, sier leder for Liberalistene i Finnmark, Stijn Van den Bruel, som til daglig jobber som IT-konsulent.

Stijn Van den Bruel

Leder for Liberalistene i Finnmark Stijn Van den Bruel avviser at de er en døgnflue. Han mener partiet vokser raskere enn andre parti.

Foto: Erik Lieungh

Liberalistene har tatt opp tråden fra tidligere organiseringer i Norge, som har delt samme tankesett. Ideen deres har sitt utspring i klassisk libertarianisme, hvor man ønsker en begrenset stat – eller en så kalt «nattvekterstat». Staten skal i minst mulig grad gripe inn i folks hverdag, bortsett fra å holde en viss orden.

Liberalistene selv trekker ideologien sin tilbake til antikken og filosofen Aristoteles syn på staten. I moderne tid er det kanskje filosof og Harvard-professor Robert Nozick som er den mest kjente forsvareren av styresettet, i sin bok «Anarchy, State and Utopia» fra 1974. Liberalistene i Norge trekker selv fram forfatter og filosof Ayn Rand som en viktig kilde.

– Folk må få lov til å bestemme over sitt eget liv og eiendom. Hvis du vil røyke en joint, så må du selv få lov til å bestemme det, og vil du male huset ditt i en farge, så må det være opp til deg.

Partiet har tro på at markedet vil regulere seg selv uten statlig innblanding.

– Vi vil for eksempel fjerne pressestøtte og støtten til trossamfunn, og gi dette tilbake til folket. Så får folk selv bestemme hvilken avis de vil kjøpe, eller hvilke kirke de ønsker å gå til – om de ønsker å gå i en.

– Er dere en døgnflue?

– Nei, vi er ikke det. Vi er her for å bli. Vi startet opp for bare et par år siden, og er allerede mange medlemmer. Vi vokser raskere enn andre partier og vi får tilbakemeldinger på at det trengs et parti som oss, sier han.

stortingsreprentanter sitter i Stortingets sal

Målet for partiene er å få en representant inn på Stortinget. Når de over sperregrensa, får de også utjevningsmandater.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

For Norge

Også Alliansen er et ferskt parti som nå stiller lister i flere fylker. Alliansen er et frittstående parti, og alle kandidatene har sin egen agenda.

Men det eneste unntaket er EØS og Schengen-avtalen, som alle medlemmene ønsker å melde seg ut av. Alliansen mener selv at de etablerte partiene i Norge er for opptatt av egne interesser og det politiske spillet. De mener interessene til nasjonen Norge ikke lengre kommer først.

Leder for Finnmarks-lista Willy Håkon Hansen er egentlig fra Lofoten, men bosatt i Oslo. Han forklarer at han egentlig leder partiet som kaller seg Selvstendighetspartiet, men at de ikke klarte å stille til årets valg.

Alliansen har tatt dem og flere andre partier inn under seg.

– Vi ser at de etablerte partiene ikke lytter til folket eller forholder seg til Grunnloven. Det er stort sett bare kjeltringer som sitter på tinget. Det er stygt sagt, men likevel sant, sier Hansen.

Kampsaken om å bryte med EØS og Schengen-avtalen handler i stor grad om at Norge skal få kunne bestemme selv – men er også knyttet opp mot innvandring.

– Jeg må nesten bare prate for meg selv, men jeg mener vi skal ha ID-kort for nordmenn og ID-kort med en annen farge for dem som kun har oppholdstillatelse. Her skal det være en chip som har registrert DNA, bilde, fingeravtrykk og rulleblad. De som ikke har kort, har et forklaringsproblem, sier Hansen.

Alliansen har også lokale saker. I Finnmark ønsker de ny jernbane til Nord-Norge og sykehus til Alta. Programmet deres – som de kaller folkets program – er basert på sterke meninger i mediene og i sosiale medier.

Hansen mener de har en god sjanse til å komme inn på Stortinget.

– Ja, det mener vi. Spesielt i Troms ser vi for oss at vi får inn en kandidat. Vi har sterk vekst i antall medlemmer som kommer fra både Frp og Arbeiderpartiet. Vi tror vi har mulighet til å få inn både tre og fire kandidater på Stortinget, sier Hansen.

Men, partiet har en historikk som er omstridt, der blant rasistiske og antisemittistiske holdninger fikk fritt spillerom på partiets egne Facebook-sider. Partiet beskyldes for å gå langt i retning av nynazisme.

Kenneth Kleppe i Piratpartiet i Finnmark

Kenneth Kleppe i Piratpartiet i Finnmark forteller at partiet ønsker å arbeide mot masseovervåkning i samfunnet.

Foto: Ellen Agneta Norvang

Mot masseovervåkning

Et parti som befinner seg på helt motsatt side av skalaen fra Alliansen er Piratpartiet. For der lederen i Alliansen i Finnmark ønsker å registrere ID og informasjon om hver enkelt borger, er det dette Piratpartiet kjemper imot.

Partiet ble stiftet i 2012 og deltok i stortingsvalget 2013, hvor kampen mot Datalagringsdirektivet var hovedsaken deres. Den store overraskelsen kom under skolevalgene det samme året, der partiet fikk 4,3 prosent av stemmene.

Listetopp for Piratpartiet i Finnmark jobber som tekniker hos NRK Sapmi.

– Våre medlemmer er en blanding mellom unge som er interessert i teknologi, internett, frihet og individualitet, sier Kenneth Kleppe.

Piratpartiet mener at masseovervåkning fra staten ikke har noen plass i samfunnet, og ønsker å få en kandidat inn på Stortinget for å kjempe den saken.

– Det har vært målet hele tiden. Vi føler at de etablerte partiene ligger etter i å forstå hva internett er, og hvilken betydning det har for samfunnet. Jeg mener det er på tide at Piratpartiet kommer inn, slik at Stortinget i større grad kan forholde seg til den nye hverdagen som denne teknologien danner, sier han.

Partiet De Kristne

Partiet De Kristne stiller til valg i flere distrikt. I Sogn og Fjordane er det Bjørg Sølvi Refvik som stiller som listetopp. Ved hennes side står Magnar Hellesøy og Daniel Wergeland under forrige valg.

Foto: Pressefoto

Kan dreie politikken

Småpartienes rolle i samfunnet varierer. Valgforsker Willumsen forklarer at noen av partiene, som Demokratene og De Kristne, er rene utbryterparti fra henholdsvis Frp og KrF. De kan påvirke politikken til partiet de nå konkurrerer med.

– De er gjerne i opposisjon mot et parti som de mener har sviktet kjerneverdiene sine – eller sviktet i en spesiell sak. Da kan moderpartiet måtte dreie politikken sin for å hanke inn igjen disse velgerne.

Men det er heller ikke sikkert noe slikt skjer.

Willumsen forklarer at for KrF, som altså har en utfordrer på kristne verdiene hos De Kristne, så blir det synlig at de ikke er så mange.

– Når de er så få, så blir det mer rasjonelt for KrF å favne bredere og hente velgere fra de andre partiene. Så dette er et spill, og det er ikke sikkert at denne strategien virker, sier han.

Helsepartiet avholder første landsmøte

Tidligere P4-programleder Lise Askvik er partileder i det nye Helsepartiet. Partiet ønsker en mer effektiv og ambisiøs helse- og omsorgstjeneste i landet. Leder Lise Askvik i midten, nestleder Lene Haug (t.v.) og partisekretær Anita Borgvang (t.h.) i det nyopprettede Helsepartiet.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Demokrati i praksis?

Andre partier igjen har magemål nok til å forstå at de ikke kommer på Stortinget, men er fornøyd med å få saken sin på dagsorden eller gjennomslag for en sak.

Tord Willumsen

Valgforsker Tord Willumsen.

– Det er absolutt mulig at noen tenker slik, selv om de ikke er villig til å si det offentlig, sier valgforsker Willumsen.

– Før i tiden snakket man om at en ville ende opp med to eller tre store partier på Stortinget, men det virker som det kommer nye partier til hvert år?

– Vi har alltid sett nye partier som stiller til valg, men få av dem klarer å bestå som et etablert parti.

Han forteller at hele partisystemet fortsatt diskuteres. Flere vil heve sperregrensa for å få færre partier, og for å få valget mer oversiktlig.

– Så mener andre igjen at vi skal slippe til så mange som mulig, for da blir alle sider hørt, og at det er demokrati i praksis.

Og så er det jo slik at man faktisk har mulighet til å slå igjennom. Det nyeste eksempelet på det er Miljøpartiet De Grønne, som har deltatt i alle valg siden 1989.

Mens de har ligget rundt 3000–8000 velgere gjennom 90-tallet, slo de for alvor gjennom mellom 2011–2015. Ved det siste fylkestingsvalget samlet de over 100.000 stemmer.

Opning av miljøpartiet sitt landsmøte

Une Bastholm og Rasmus Hansson åpnet landsmøtet på Scandic Lillehammer Hotel.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

– Et politisk jordskjelv

Tilbake på byggeplassen i Alta står Kystpartiets Stabrun-Johansen. Partiet er representert i flere kommunestyrer og ved fylkestinget i Finnmark – når det meldes forfall.

Veien tilbake til Stortinget er lang, erkjenner han.

– Vi er realistiske. Vi skjønner at det må et politisk jordskjelv til for at vi skal komme inn på Stortinget. Samtidig har det vært misnøye med den forrige regjeringa, og også den nåværende, sier han, og tilføyer:

– Kanskje det er på tide å tenke litt i andre baner?