Større og hyppigere militærøvelser i Nato og Russland øker spenningen

I 1968 var Norge en hårsbredd unna krig. Fortsatt i dag brukes militærøvelser som skremselspropaganda mellom øst og vest. Nå rustes landene for nye storøvelser i høst.

M109 artillerivogn, tilhørende det helprofesjonelle Batteri Piraya i Artilleribataljonen, under øvel

Å stadig vise hverandre militære muskler øker ikke sikkerheten. Det sier forskere om de stadig større og hyppigere militærøvelsene i nord. Her fra øvelsen Joint Viking i fjor, der 8000 soldater deltok. 700 av disse var fra det amerikanske forsvaret.

Foto: Ole-sverre Haugli/hæren/forsvarets Mediesenter / NTB scanpix

Sommeren 1968 utspilte en av den kalde krigens mest dramatiske hendelser seg lengst øst i Finnmark. Så alvorlig at norske myndigheter i over 30 år valgte å legge lokk på det som skjedde.

Trond Vidar Vedum fra Hedmark var stasjonssjef for grensevakta i Grense Jakobselv. Junidagen begynte stille og rolig som de fleste andre dager på grensa.

Men da kvelden kom, var den norske grensevakta ved garnisonen i Sør-Varanger skremt helt inn i ryggmargen.

Grenseoffiseren så sovjetiske invasjonstyrker i full fart mot grensa i øst i Finnmark.

Ornitolog Trond Vidar Vedum

Trond Vidar Vedum så de sovjetiske landgangsfartøyene mens de nærma seg den norske grensa i 1968. Fortsatt handler militærøvelsene i nord om å skremme.

Foto: Erlend Berge / Aschehoug

– Jeg så de sovjetiske soldatene stå om bord i landgangsfartøyene med våpen, og de gikk i full fart helt inn mot grenselinja. Og akkurat da de nådde grenselinja, brøt de av og kjørte utover. Med det samme de brøt av, begynte de å skyte, både fra landgangsfartøyene og en krysser som også var med. Det var delvis sporild. Det var tåke den dagen, så himmelen ble helt rosa.

Den unge grenseoffiseren beholdt fatninga, men synet av det som så ut som en sovjetisk invasjon ble et minne for livet.

Tårn 96

Den norske grensevakten i Finnmark roterte på å patruljere grensen i nord fra syv grensestasjoner. Alle bevegelser på den andre siden skulle rapporteres inn til myndighetene. Bildet er tatt i forbindelse med reportasjen Hemmelige rom, og viser ett av tårnene i Grense Jakobselv.

Foto: Gry Kårstad / NRK

Sovjetiske advarsler

Samtidig, 80 mil unna deltok en Nato-styrke på 3.800 mann i indre Troms i øvelsen Polar Express. Natos daværende reaksjonsstyrke, bestående av italienere, briter, kanadiere og amerikanere, hadde fått øve i Nord-Norge.

De sovjetiske protestene var ikke til å misforstå. Forsvarsminister Otto Grieg Tidemand ble advart mot å være vert for en slik øvelse av den sovjetiske forsvarsledelsen under sitt besøk i Moskva i oktober året før.

Og det var ikke tomme trusler.

Sovjetunionen kjørte altså 60 stridsvogner, 30–40 kanoner og mellom fire og fem tusen soldater helt inn til norskegrensa. Manøveren kom fullstendig overraskende, og russerne lot kanonmunningene peke mot de norske observasjonspostene.

Grense Jakobselv

Rett ut for bebyggelsen i Grense Jakobselv kom de sovjetiske landgangsfartøyene mot grenselinja.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Den nye kalde krigen

I sommer var det stor femtiårsmarkering for denne sjokkarta episoden i forholdet mellom Norge og vår nabo i øst. Den blir fortsatt betrakta som en slags kuriositet.

Men en del av hensikten med dagens militærøvelser i nord er fortsatt å skape frykt, og respekt. I så måte er lite endra. Den kalde krigen tok slutt med oppløsninga av Sovjetunionen i 1991.

Så har det gradvis blitt kaldere igjen.

I september skal Russland gjennomføre sin største militærøvelse på bortimot førti år i sine østlige militærdistrikter under navnet Vostok – Øst. Hovedhensikten er å øve på forflytning av store styrker med tungt utstyr over enorme avstander. En måned senere starter Nato sin største øvelse på ti år, Trident Juncture i Midt-Norge.

Flere og større øvelser

Spenninga har økt etter at Ukraina-konflikten i 2014 førte til vestlige sanksjoner mot Russland. Militærøvelsene, på begge sider har blitt både flere og større.

Dette har ikke bare å gjøre med høyere spenning mellom øst og vest. For Russlands del er det også knytta til ei radikal omlegging av forsvaret de siste ti åra, til et mindre, lettere og mer fleksibelt innsatsforsvar, som gjør det enklere å øve.

Russisk marineøvelse i Barentshavet 2018

Russiske marinefartøyer under en øvelse i Barentshavet i februar 2018.

Foto: Den russiske nordflåten

Sikkerhetsdilemmaet

Militærøvelser har tre hovedfunksjoner. Den ene er indremedisinsk. Det vil si at alle land vil vise sin egen befolkning og allierte, at de har et velfungerende forsvar og et godt samarbeid. Det andre er å skremme motparten. Avskrekking er et annet ord for det samme.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, mener den tredje funksjonen er minst like viktig.

– Jeg tror kanskje at media har en tendens til å overdrive propagandaformålet. Jeg tror fremdeles at hovedformålet rett og slett er å øve militærorganisasjonen så du er sikker på at den kan det den skal kunne hvis noe skjer, sier Bukkvoll.

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt

Forsker Tor Bukkvoll ved FFI.

Foto: FFI

Effekten av å skremme hverandre er at begge parter stadig øker sin egen stridsevne og våpenarsenaler.

– Det er det som kalles et sikkerhetsdilemma. For å øke din egen trygghet, så bygger du opp, og da føler du deg tryggere. Men motparten føler seg da mindre trygg, og bygger derfor også opp. Så er da spørsmålet hva som er nettogevinsten, spør Bukkvoll.

– Og hva er svaret?

– Jeg tror at man i hvert fall ikke bare kan fortsette og fortsette. Man må ha et bevisst forhold til det. Etter Krim-krisa er det jo forståelig at mange land i Øst-Europa har blitt veldig nervøse. Russland har brukt militærmakt for å ta landområder fra et naboland. Men hvis du bare fortsetter, så blir dette sikkerhetsdilemmaet mer og mer akutt. Så det er vel en mellomting her.

Stridsvogner på øvelse i Porsanger

Det norske forsvaret øver også med tungt materiell i Finnmark. Bildet er fra øvelsen Joint Viking i Porsanger i 2015.

Foto: Allan Klo / NRK

Når ingen trekker seg

Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, Julie Wilhelmsen, peker på det hun mener er mangel på kompetent analyse av hvordan denne opprustings- og øvingsspiralen fungerer psykologisk.

– Og det er jo det paradoksale, at noe av det man skjønte på slutten av den kalde krigen var, i hvert fall i teorien, at avskrekking fort kan se ut som offensive, aggressive handlinger fra den andre siden, sier hun.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen

Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen.

Foto: NUPI

NUPI-forskeren spurte den amerikanske admiralen som skal lede Trident Juncture-øvelsen i Nord-Atlanteren om noen uker, om de diskuterte i Pentagon hva slags effekt denne avskrekkingen hadde på russisk side.

– Og da sa han, nei, det diskuterer vi overhodet ikke. Det er en klokkertro på at det å vise at vi er sterkere enn dere kommer til å få russerne til å trå tilbake.

Julie Wilhelmsens ser, som spesialist på russisk politikk, at russerne betrakter dette som offensive handlinger inn i noe som er svært viktig for dem i nord, for eksempel ubåtflåten med atomvåpen.

– Og de kommer ikke til å reagere med å trekke seg. Snarere tvert imot. Det er mer sannsynlig at de kommer til å handle for å forsvare det som er deres interesser i nord, sier Julie Wilhelmsen.

En sovjetisk hilsen

Femti år tilbake i tid, under den sjokkarta sovjetiske oppmarsjen til norskegrensa i 1968, valgte den norske forsvarsledelsen, etter hvert i samråd med regjeringa og Stortingets utenrikskomite, å sitte muse stille å avvente begivenhetene.

Det viste seg den gangen trolig å være et klokt valg. Men garnisonen i Sør-Varanger ble overlatt fullstendig til seg sjøl, og garnisonssjefen ga ordre om å skyte for å drepe dersom russerne skulle krysse grenselinja.

Trond Vidar Vedum

Trond Vidar Vedum så de sovjetiske landgangsfartøyene mens de nærma seg den norske grensa i 1968. Fortsatt handler militærøvelsene i nord om å skremme.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

Det er første gang Trond Vidar Vedum forteller offentlig om det han så fra observasjonstårnet i Grense Jakobselv for femti år sia. Den 72 år gamle pensjonisten sier at han ikke ble redd.

– Nei. En skulle jo tro at en kunne bli redd. Men jeg tenkte at dette er en øvelse. Men det er klart det var ganske sterkt. Og det er et minne for livet. Det må jeg si.

Vedum fikk en ekstra hilsen fra russerne denne tåkefylte junidagen.

– Så plutselig, mens jeg sto der, så begynte det å boble i havet, ikke så langt ute heller. Og der kom det stigende en russisk atomubåt opp til overflaten. Jeg husker veldig godt sigden og hammeren på det tårnet.