Bondelaget med sjarmoffensiv på fylkeshuset

Nylig inviterte Finnmark Bondelag seg selv til Fylkestinget – med de kommende jordbruksforhandlingene i bakhodet. Med seg hadde de matpakker av lokalprodusert mat for å bevisstgjøre politikerne om hva som produseres i Finnmark.

Finnmark bondelag

Finnmark bondelag ber fylkespolitikerne om hjelp for å sikre lokal matproduksjon i fylket også i framtiden. Foran fra venstre: Organisasjonssjef Terje Balandin, fylkesleder Grete Liv Olaussen, Hanne Harila, Nordre Varanger Bondelag og Nestleder Markus Heiberg. Bak fra venstre: Viggo Myhre Laksefjord Bondelag og styremedlem Liv Heidi Losvar.

Foto: Sidsel Vik / NRK
Journalist
Sidsel Vik
Journalist

– Dere er veldig viktig for næringa vår. Ikke bare for at vi som bønder skal overleve, men for hele samfunnet sin del. Landbruket er viktig for alle, sa fylkesleder Grete Liv Olaussen fra talerstolen på fylkeshuset da hun og resten av styret i Finnmark bondelag inntok Fylkestinget tirsdag.

Det er press på distriktspolitiske ordninger på melk og kjøtt, og nye regler setter krav om store investeringer på bygningsmassen. Bøndene i Finnmark ønsker hjelp av fylkespolitikerne fram mot jordbruksforhandlingene i mai.

– Det må gis støtte til de deler av landet hvor det er vanskeligst å drive. Finnmark har veldig store utfordringer med avstand og transport.

I følge Olaussen ligger det et stort potensiale i å øke produksjonen av kjøtt i fylket – det er viktig for leveransene til blant annet slakteriene. Nøkkelen til det er flere kyr og det betyr større fjøs.

Bondelaget Finnmark

Viggo Myhre og Liv Heidi Losvar delte ut lokalprodusert mat for å bevisstgjøre politikerne om hva som produseres i Finnmark, og hva som skal til for at Finnmarksbonden skal overleve i framtida.

Foto: Sidsel Vik / NRK

2024 – et skjebneår

Fra 2024 er det krav om løsdrift i alle fjøs, noe som krever store investeringer, ikke minst på bygningssiden.

– Kua kan ikke lenger stå bundet fast på båsen. Fjøset må ha husdyrrom som gjør at kyrne kan gå fritt.

Den investeringen må blant annet Lise Kaldahl Skreddernes i Bekkarfjord ta. Hun og mannen driver verdens nordligste melkebruk – et middels stort bruk på 120 tusen liter melkekvote og 15 -16 årskyr på båsen. For å klare kravet om løsdrift trenger de hjelp til å skaffe penger.

– Kostnadene med nybygg er stor og da blir det veldig vanskelig å få lønnsomhet på et lite bruk. Derfor er det viktig med mer investeringsmidler og en større del av potten til de små brukene.

– Hva skjer hvis dere ikke får til det?

– Får vi ikke til en ordning som gjør at vi kan bygge og fremdeles drive lønnsomt på gården har vi ingen annen mulighet enn å avvikle. Kravet er der, og jeg synes det er fornuftig at vi skal over på mest mulig løsdrift.

 Fylkesleder i bodelaget, Grete Liv Olaussen

Fylkesleder i Bondelaget, Grete Liv Olaussen i båsfjøs. Det må bort innen 2024. Bondelagslederen må bygge nytt for 8-10 millioner for å fylle kravene.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

Lokal matproduksjon er viktig

Politikerne i fylkesutvalget virker samstemte – lokal matproduksjon er viktig.

Arbeiderpartiets Geir Ove Bakken er klar på at fylkespolitikerne har et stort ansvar og må legge til rette for at flest mulig skal klare de nødvendige utbyggingene som trengs for å sikre matproduksjonen i fylket.

– Det er ingen selvfølge at vi i krisesituasjoner kan få forsyninger fra andre plasser. Vi ønsker å være selvforsynt. Det kan vi være ved å legge til rette for et aktivt landbruk de nærmeste 10 til 20 årene.

Svein Iversen fra Krf er positivt innstilt til å hjelpe bønder med utbygginger som kreves, men mener at også andre må bidra.

– Vi er også avhengig av at Innovasjon Norge får hjemmel til å kunne yte lån til den typen bruk i Finnmark. Klarer vi å samle alle gode krefter tror jeg det skal være mulig å drifte også i Bekkarfjord.

  • Les også:
Leder i Finnmark bondelag, Grete Liv Olaussen

Leder i Finnmark bondelag, Grete Liv Olaussen

Foto: Rolf Jakobsen / NRK