Sterke bilder får ordførere til å snu

De sterke bildene fra Middelhavet av druknede flyktninger, noen barn, har gjort inntrykk blant Norges ordførere.

– Når jeg som ordfører sitter og ser på bildene av disse ungene som går over skjermen, så triller tårene på meg. Jeg synes det er helt forferdelig, sier ordfører i Loppa kommune, Jan Erik Jensen.

Han er én av tre ordførere i Finnmark som de siste dagene har snudd fra nei til ja i forhold til å ta imot Syria-flyktninger.

– Loppa kommune jobber nå på spreng i forhold til ressursene, og om vi har kapasitet til å ta imot flyktninger, forteller Jensen.

En ny trend over hele landet

Sammen med Loppa har også Lebesby og Kvalsund kommune i Finnmark nå snudd og ønsker å ta imot flyktninger.

Kommunalpolitisk talskvinne i Høyre, Ingjerd Schou. reiser mye i forbindelse med valgkampen, og forteller at flere ordførere og folkevalgte nå ønsker å ta sin del av ansvaret for å hjelpe Syria-flyktningene.

– Det opplever jeg faktisk er en ny trend. Jeg tror at veldig mange nå ikke klarer å bare se de forferdelige bildene og den situasjonsbeskrivelsen som mange er i uten å stille seg velvillig til å finne kapasitet og bidra med å hjelpe, sier hun.

– Jeg opplever at de ordførerne jeg snakker med, uansett partifarger, men særlig høyreordførere tar sitt ansvar nå.

Kommunene mangler boliger

En annen kommune som tidligere sa nei, lille Hasvik på Sørøya, har nå regulert ferdig et område som skal settes av til flyktningboliger.

Likevel har de ikke sagt endelig ja til å ta imot flyktninger da de ikke har boliger klar, forteller ordfører Eva Husby.

– Det var samstemt politisk enighet om at vi ønsker å hjelpe, og det var vondt å takke nei i denne omgangen, sier Husby.

Flere kommuner i landet sliter med mangel på ledige boliger for å ta imot flyktninger, men Ingjerd Schou tror kommunene er villige til å finne løsninger.

Ønsker å hjelpe andre kommuner

Hammerfest kommune har gått fra å ta imot 30 til flyktninger i år til å ta imot 50. Kommunen har ledige kommunale boliger og har vedtatt å kjøpe ekstra boliger i år.

– Her har kommunen og politikerne vært forutseende, forteller Alvin Vaseli som er virksomhetsleder for innvandrertjenesten og voksenopplæringa i Hammerfest.

Han ønsker nå å strekke ut en hånd til mindre kommuner som er usikre på hva de skal gjøre.

– Jeg synes at de mindre kommunene, i stedet for å si nei, heller burde ta kontakt med oss og andre kommuner som har erfaring med å bosette flyktninger. Jeg tror det er viktig med en positiv holdning til dette før man sier nei, sier Alvin.