Hopp til innhold

Stadig flere uhell med ferger og hurtigbåter

Samtidig som folk i Hasvik i Finnmark river seg i håret over fergekaoset, viser en rapport at uhell med ferger og hurtigbåter langs norskekysten har økt kraftig siden 2003.

Gassdrevet ferge

Det har vært mange problemer mellom Hasvik og fastlandet etter at de nye, gassdrevne fergene denne vinteren ble satt i trafikk. Det har ikke vært meldt om alvorlige uhell med disse fergene.

Foto: Boreal Transport

Trond Kongsvik

Trond Kongsvik, førsteamanuensis, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.

Foto: Privat

Trond Kongsvik ved NTNUs samfunnsavdeling sier at dette kan ha flere årsaker.

– Det ene kan jo være at folk er flinkere til å rapportere. Men det man også kan stille seg spørsmål om, er om det er en veldig tøff konkurranse i dette markedet. Det ser vi jo når vi snakker blant annet med folk som jobber i hurtigbåtbransjen, sier han.

I fjor ledet førsteamanuensisen et studie av sikkerheten langs norskekysten, og oppdaget blant annet at antall uhell med hurtigbåter og ferger har økt betydelig siden 2003, fra 48 uhell per 1000 fartøy til 150 ulykker i 2012.

Penger avgjør

Forskerne intervjuet folk som på en eller annen måte er involvert i transport av personer og gods langs kysten. De har også vært med om bord på flere fartøyer, for selv å danne seg et inntrykk av sikkerhetskulturen om bord.

Og konklusjonen er at pris betyr alt, forklarer Kongsvik:

– Det er jo gjerne fylkeskommunen som er oppdragsgiver for hurtigbåter. Med jevne mellomrom så setter man ruter ut på anbud, og det aller viktigste anbudskriteriet, er pris. Dersom man opererer innenfor de gitte kravene som Sjøfartsdirektoratet setter, så er det den som har det billigste tilbudet som vinner anbudet, sier han.

– Anbudslogikken er jo at da vil tilbyderne legge seg på et så lavt nivå som mulig når det gjelder driftsutgifter og driftskostnader. For å være med i konkurransen.

– Ingen sammenheng

Geir Ove Bakken

Geir Ove Bakken i Finnmark fylkeskommune kjenner seg ikke igjen i forskernes konklusjoner.

Foto: Kristin Forland / NRK

I det værharde Hasvik kommune i Finnmark var det onsdag et møte mellom kommune, fylkeskommune og fergeselskapet Boreal Transport Nord. Etter at selskapet skiftet til nye, gassdrevne ferger tidligere i vinter, har det vært – mildt sagt – fergekaos mellom øykommunen og fastlandet.

Boreal Transport Nord sier mange av problemene skyldes «barnesykdommer» på de nye fartøyene.

Hovedutvalgsleder for samferdsel i Finnmark fylkeskommune Geir Ove Bakken ser imidlertid ingen sammenheng mellom forskernes tall og hendelsene i Hasvik.

– Jeg skjønner hvorfor dette spørsmålet kommer opp, fordi regulariteten har ikke vært god. Folk og næringsliv i Hasvik spør seg, på grunn av den lave regulariteten, om fergene er egnet i området, sier han.

– De samme kravene

Bakken sier at kravene til båtene i området, er de samme kravene som tidligere. Og de kommer via sjøfartsdirektoratet og andre, sentrale statlige myndigheter.

– Men i hvordan grad sikrer fylkeskommunen seg at sikkerheten er ivaretatt?

– Boreal følger opp den kontrakten og det ruteopplegget som gjelder båtene i området, som tilfredsstiller kravene i dette området, og da skal også sikkerheten være på plass.