I et gammelt dukkehus i Alta hører du lyden av klukking fra sju nysgjerrige høns. De har lenge blitt sett på som gårdsdyr, men nå velge familier å la de bo i hagen. Det er familien Mathisen som eier de sju hønene, og hagen deres har utvikla seg til å bli en liten minigård.
– Det begynte med at vi ville ha en eller to, fordi vi ikke ville ha husdyr inne, sier mor i familien, Stine Mathisen.
– Først fikk vi to, men det var to haner. Da byttet vi den ene ut med en høne. Så fikk den en kylling, og så døde den ene, da fikk vi tre nye, supplerer datteren Mia Elina Mathisen.
– Lengre og bedre liv
Familien er langt fra den eneste som har slengt seg på trenden med å ha egne høner i hagen. Jonas Løvaas Gjerstad i Norsk Rasefjærfeforbund forteller at interessen for å ha høns i hagen er stadig økende i Norge.
– Både i storbyene og på landet blir det mer og mer vanlig å ha høns i hagen.
Flere fokuserer på bynært landbruk. Hønene som bor i hagen har fått et mye lengre og bedre liv, ifølge Gjerstad.
– Ja, de som driver med høns i hagen har høns på et helt annet premiss. Det er ikke produksjon som er hoveddelen, det er gleden ved å ha dyra, og så kommer eggene i tillegg. Dyrene våre kan bli ganske gamle, og ei høne kan bli hele ti år, sier Gjerstad.
Må sette seg inn i regelverket
I dag finnes det et regelverk som alle dyreeiere må følge. Mattilsynet er klar på at alle som har dyr har plikt til å følge og sette seg inn i det eksisterende regelverket for det dyreholdet de har.
Seniorrådgiver i Mattilsynet Bente Fjermestad-Eie har også registrert at flere og flere nå har høner hager.
Fjermstad-Eie anbefaler folk som vil starte med fjærkre om å ta kontakt med Mattilsynet eller en rasefjørfeklubb før de starter opp.
– Tenk nøye igjennom hva det vil kreve av deg og om det passer din livsstil å ha dyr. Husk at du har et ansvar når du skaffer deg husdyr og du må kunne ta vare på dyrene så lenge de lever, sier Bente Fjermstad-Eie.
– Liker kylling
Familien Mathisen i Alta forteller at flere naboer og ukjente har tatt turen innom for å se på dyrelivet de nå har i hagen.
Trenden merkes også andre steder. På Heimdal gård i Alta er det flere som kommer innom for å kjøpe egg, sånn at de kan prøve å ruge selv.
– Vi har stadig vekk noen som kommer og vil kjøpe. Nå som det er vår er det særlig mange som vi ha, sier Gunn Hykkerud.
Familien Mathisen på sin side virke å ha god kontroll, og de begynne å bli erfarne når det kommer til å ta vare på hønene.
– Vi sørger for at de får variert kost også, ikke bare fôr fra butikken. Litt godis og litt kjøtt, de er jo litt kannibaler de liker veldig godt kylling, ler Stine Mathisen.