NRK Meny
Normal

Sør-Korea gjør store penger på å selge norsk kongekrabbe til andre land

Kongekrabbe sendes halve jorda rundt til Sør-Korea – kun for å bli eksportert videre av koreanske selskaper. – Vi må finne nye markeder, sier krabbeeksportør.

SKOREA-LIFESTYLE

Norsk kongekrabbe fra Finnmark sendes til Sør-Korea – før den igjen blir solgt videre i Asia. Eksportørene vil nå jobbe seg inn på markedene selv.

Foto: ED JONES / AFP

Sør-Korea er det suverent største markedet for snø- og kongekrabbe på verdensbasis. Det norske eksportører liker ikke at halvparten av krabben som sendes til Sør-Korea deretter selges videre.

Nå vil norske eksportører inn på nye markeder på egen hånd for å tjene mer penger.

– Man må ikke gå fast i å levere kun til én storkunde. Da bestemmer den kunden prisen og det er det vi opplever nå, sier Håkon Karlsen, daglig leder i North Cape King Crab, et selskap som omsatte for 45 millioner kroner i 2016.

Vanskelig krabbemarked

Det er utopisk at norske krabbeeksportører skal klare å tilpasse seg andre asiatiske markeder som Vietnam og Singapore, sier forsker Bjørg Helen Nøstvold ved matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø.

– Det er mulig å klare dette, men da snakker vi om helt andre kostnader og en helt annen risiko. Sør-Korea har kjøpt snøkrabbe og kongekrabbe mye lenger tilbake enn vi har holdt på med dette i Norge. De har også eget fiskeri på krabben, forretningsmodellen er etablert, sier Nøstvold, og legger til:

– Vi har en frihandelsavtale med Sør-Korea som gjør at vi slipper en del tollbarrierer. I tillegg skal man forholde seg til ganske mange andre kulturer og andre logistikkløsninger.

Kongekrabbefiske

Det er utopisk at norske krabbeeksportører skal klare å tilpasse seg andre asiatiske markeder som Vietnam og Singapore, sier forsker Bjørg Helen Nøstvold.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Hard russisk konkurranse

Håkon Karlsen

Håkon Karlsen, daglig leder i North Cape King Crab.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Karlsen erkjenner at det naturligvis er enklest å forholde seg til en stor kunde. Men det er en hake ved det:

– Da blir du bare en råvareleverandør til det markedet, sier Karlsen.

I tillegg har den sørkoreanske dominansen en annen uheldig side. For på denne tida er konkurransen fra russiske leverandører hardere enn den bør være.

– Russiske båter leverer direkte i havn i Sør-Korea. Prisen der nede er så billig at det ikke lenger er mulig å eksportere fra Norge med fortjeneste.

Og det er akkurat derfor at flere norsk eksportører ser på mulighetene for å selge krabben direkte til nye markeder. Målet er at mer penger skal bli igjen i Norge.

– Selvfølgelig. Da øker vi verdiskapningen i vår bedrift og i regionen som vi jobber. I og med at Sør-Korea er så stor og omtrent har full kontroll på hele kjeden er det viktig at vi gjør andre grep. Og det tror jeg alle aktørene jobber for å få det til, sier Karlsen.

– Det er mer arbeid. Men prisene er bedre. Dermed er det lønnsomt.

Krabbemottak, Billefjord

Krabbemottaket i Billefjord er ett av rundt 20 krabbemottak i Finnmark. Familiebedriften har åtte ansatte og omsetter for 45 millioner kroner i året.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK