NRK Meny
Normal

Snart er han (også) ordfører i Mátta-Várjjaga gielda

Debatten har rast i mange år, men i dag blir samiske og finske stedsnavn i Sør-Varanger kommune endelig vedtatt. Skiltene kommer først opp «om noen år».

Rune Rafaelsen på Storskog

Snart kan ordfører Rune Rafaelsen stolt smykke seg som ordfører i Mátta-Várjjaga gielda, som er nordsamisk for Sør-Varanger kommune.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Det har tatt mer enn seks år å utrede. Først nå handler det mer om rettskriving enn om prinsipper når Sør-Varanger kommune skal sette opp vegskilt på tre språk.

Ordfører Rune Rafaelsen er litt usikker på hvorfor en av landets opprinnelig mest flerkulturelle kommuner har brukt så lang tid på dette.

– Vi bør ta litt selvkritikk, men i dag blir saken avsluttet i plankomiteen. Det er bra at vi nå får til en skilting i kommunen på de relevante språkene, sier Rafaelsen.

Flerkulturell kommune

Det handler om å sette opp stedsnavnskilt langs vegene i Sør-Varanger kommune på nordsamisk, østsamisk, finsk, kvensk og norsk. Sør-Varanger har vært en flerkulturell del av landet gjennom alle tider.

Det har Christina Henriksen brukt mye tid på å gjør synlig – også langs vegene. Hun er representant for NSR på Sametinget.

Christina Henriksen

De finske og samiske navnene forteller ofte en annen og mer nøyaktig historie om stedene, sier Christina Henriksen.

Foto: Heaika N. Skum / NRK


– Folk bruker samiske og finske navn på plasser i Sør-Varanger uten sannsynligvis å tenke over det. Hvem er det som ikke har vært på fisketur på Ongajærvi? Det er ikke et norsk navn. Det handler om å vise fram hvem som bor her og anerkjenne samisk og finsk språk og kultur, sier Henriksen.

– Stolt over sin bakgrunn

Det har altså tatt mer enn seks år å komme til det stadiet prosessen i Sør-Varanger kommune er på i dag.

Årsaken kan være at det til å begynne også handlet om hvorvidt kommunen er samisk, tror presidentkandidat i sametingsvalget og tidligere ordfører for Senterpartiet i Sør-Varanger, Cecile Hansen.

Cecilie Hansen

Dette handler om at mennesker i Sør-Varanger er blitt stolte over sin bakgrunn, sier Cecilie Hansen, tidligere ordfører for Senterpartiet.

Foto: Tarjei Abelsen/NRK

– Heldigvis tror jeg nå at innbyggerne i Sør-Varanger er stolt over sin bakgrunn og historie, og at man ser at det er viktig at man bringer videre de gamle, lokale, tradisjonelle navnene, sier Hansen.

Stedsnavnene forteller historie, mener Christina Henriksen i NSR.

– Dokumentasjon på stedsnavn er viktig for å vise fram historien, men også for å fortelle historien og hva som er skjedd på de ulike stedene. De finske og samiske navnene forteller ofte en annen og mer nøyaktig historie om stedene enn de nyere norske navnene, sier Henriksen.

Kan ta to år før skiltene er oppe

Når planutvalget i Sør-Varanger kommune er ferdig med sitt møte i dag, legges ei lang liste med samiske navn ut på høring. De finske og kvenske navnene regnes som ferdig utredet.

Nå skal Sametinget si sitt og så er det enda en ny runde i kommunen. Og når tror ordfører Rune Rafaelsen at skiltene står der?

– La oss si at dette er på plass høsten 2019. Nå er vi i gang og dette må gjøres skikkelig, sier Rafaelsen.