Grenseby kan miste hele livsgrunnlaget hvis smelteverket stenger

En busslast med et nytt arbeidsskift snor seg gjennom svingene mot porten til nikkelverket.

Det lave skydekket denne novemberdagen forsterker virkninga av røyken fra skorsteinspipene.

Nå har industriarbeiderne i bussen jobben sin på lånt tid. Verkets eierselskap Nornickel vil legge ned hele fabrikken.

Fikk vite det gjennom media

Om produksjonen skal flyttes til et annet sted, om de ansatte da får jobb der, eller andre detaljer om planene, har de ansatte og familiene deres foreløpig ikke fått noen beskjed om.

De fleste fikk beskjeden om nedleggelsen via TV og aviser. Og nyheten kom som en stor overraskelse.

Tatjana Karasikova er renholder på biblioteket i Nikel. En i hennes familie er ansatt på verket.

– Jeg ble sjølsagt veldig sjokkert og overraska. Verket har vært i drift i så mange år, og nå blir det plutselig stengt. Hvordan skal vi da leve videre?

Tatjana sukker mens hun forsøker å forestille seg hva framtida vil bringe.

– Jeg har ingen steder å dra, ingen andre steder å bo. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje.

På gata i Nikel møter vi Arutjun Ustjan. Han tror ikke det vil bli mye igjen hvis smelteverket legges ned.

– Her kommer nok mye til å bli stengt. Et par butikker vil stå igjen, men alle de andre vil bli stengt.

Milliardoverskudd

Gigantkonsernet Nornickel er verdens største produsent av nikkel og palladium, og eies av blant andre milliardæren og entreprenøren Vladimir Potanin. Nornickel har i mange år hatt overskudd i milliardklassen.

Nornickel har i flere år sagt at de ønsker å stenge smelteverket, men nå ser det ut til at det er alvor. Ledelsen verken i Nornickel eller i Petsjenga kommune, hvor Nikel er administrasjonssenter, ønsker foreløpig å kommentere saken overfor NRK.

Det bor i overkant av 12.000 mennesker i Nikel. Byen ligger bare fire mil fra Kirkenes. Smelteverket er byens livsgrunnlag. Slik har det vært sia verket ble bygd på 30-tallet, da området ennå var finsk territorium.

Ekstreme svovelutslipp

Smelteverket i Nikel har i mange tiår vært en brennhet miljøsak. Verket er en av de største punktforurenserne i Arktis, og slipper årlig ut 100.000 tonn svoveldioksid. Det er langt mindre enn for tretti år siden, da utslippene var fire ganger så store.

I 1990 var Kåre Tannvik i Kirkenes med på å etablere miljøaksjonen «Stopp dødsskyene fra Sovjet». Den ble landskjent da aksjonistene slo ring rundt Treriksrøysa øverst i Pasvikdalen. Det endte med bøtelegging av flere aksjonister, for ulovlig grensekrenkelse.

I dag tror ikke Kåre Tannvik helt på at de ser slutten på problemet.

– Dette har de sagt sia nittitallet, i ulike varianter. Og i Russland er jo løgn, på dette nivået, en del av hverdagen. Nei, jeg tar dette med en klype salt, men man kan jo alltids håpe.

Grensehandel og billig bensin

Enda et aspekt ved Kirkenes sin naboby på russisk side er grensehandel. Så lenge bensinprisen i Nikel er knappe halvparten av det den er i Norge, blir det fort mye norsk trafikk over grensa.

Andre vegen kommer folk fra Nikel og Murmansk på handel til Kirkenes, for å kjøpe alt fra bleier og kosmetikk, til verktøy og byggevarer.

Svein Eirik Nordhus fra Kirkenes står ved bensinpumpa i Nikel og fyller tanken. Han håper at folk i Nikel klarer å finne alternative arbeidsplasser hvis smelteverket må stenge.

– Hvis det er en realitet, så er det positivt for miljøet. Men vi som bor nært grensa, tenker også på dem som har sin arbeidsplass på nikkelverket. Vi tenker at det blir trist hvis de mister arbeidet sitt.