Slik vil de bruke digitale verktøy i skolen

I fjor kom regjeringens digitale strategi for skolene i Norge, som skal ta landets skoleelever inn i den teknologiske framtiden.

Men da forskere ved UIT så nærmere på bruken av digitale verktøy i klasserommet, fant de raskt ut at det ikke var barneskoleelevene som trengte opplæring. Det var lærerne selv.

Hadde teknologien – manglet forståelsen

Forskerne Silje S. Karlsen og Lisbeth B. Johanson viser NRK rundt på universitetets lærerutdannelse.

Et gammelt piano i hjørnet av det nye digitale møterommet vitner om en tid da utdannelsen hadde andre prioriteringer.

I dag har mange skoler dataspill, nettbrett, videokonferanser, smart boards, og datamaskiner tilpasset programmering, som hjelpemidler i undervisningen.

Problemet er at det mange steder i Norge mangler tilpassede undervisningsmetoder for disse digitale verktøyene. Lærerne har ikke et klart pedagogisk opplegg for å bruke hjelpemidlene, faller tilbake til vanlig klasseromsundervisning, eller klarer ikke utnytte utstyrets kapasitet.

Og den foreløpige praksisen har fått noen komiske utslag. Som da elevene fikk utdelt nettbrett, og lærerne bare tok bilder av lærebøkene som elevene skulle lese. Eller da lærere brukte digitale tavler til 20.000 kroner stykket som vanlige projektorer – rådyre projektorer.

– Det holder ikke å vise klassen en film eller spille et dataspill med elevene, for så å krysse av for at man er digitale. Det må være en pedagogisk tanke bak, sier forskerne.

– Hva er galt med vanlig klasseromsundervisning?

– I en forelesning er for eksempel kunnskapen ferdigprodusert av oss lærere, og elevene får ikke tenkt selv. Forskning viser at de digitale verktøyene hjelper å skape aktive elever. Så kan man også tilpasse undervisningen til den enkelte. Har man barn som synes det er vanskelig å skrive og lese, kan man presentere gjennom video på en enkel måte, sier Johanson.

• Les også: Nå bytter seksåringene blyant med nettbrett

Etterlyste digital læring

Nå arbeider lærerstudentene i Finnmark på digitale plattformer fra dag én, og lærer seg å lage oppgaver for elevene på disse.

– Skulle jeg kun hatt kritt og tavle som erfaring når jeg skal undervise, ville jeg blitt en fisk på land. Flere skoler forsøker nettbrett, smart boards og andre digitale verktøy, da må vi også ha erfaring med dette, sier Mads Hansen Masvik, elev ved lærerutdannelsen i Alta i Finnmark.

Han mener bruken av digitale verktøy i klasseromsundervisning kan bidra til at flere velger seg yrket.

– Ja, man trenger ikke bare være den stereotypiske klasseromslæreren lengre, sier han.

Klar nasjonal strategi

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Atle Simonsen (Frp) er godt kjent med problematikken om at det mange steder er lærerne selv som ikke har et godt nok undervisningsopplegg med teknologien de har blitt tildelt.

Han mener at problemet vil bli mindre når de nye kullene med lærerstudenter kommer ut i arbeid.

– Skolene skal få mer utstyr. Men hele poenget med å gjøre skolene digitale, er å få bedre kvalitet på skolen tilbake, sier han.