Hopp til innhold

Slik kom kommunen seg ut av ROBEK-lista – og gikk 8,5 millioner i pluss

Kautokeino gikk med overskudd i fjor. Nå regner kommunen med å få tilbake retten til å styre sin egen økonomi.

Kautokeino

KUTT: Kautokeino har måttet kutte hardt i kommunebudsjettet.

Foto: Marie Elise Nystad

Kautokeino kommune har fått kontroll på økonomien. Regnskapet for i fjor viser nærmere 8, 5 millioner kroner i pluss, sier rådmann Kent Valio.

Nå regner han med at kommunen får tilbake sin selvråderett og slipper å bli overstyrt av staten.

Kutt i stillinger for å få ned lønnsutgiftene er den største årsaken til at pila peker oppover for kommuneøkonomien, sier Valio.

– Vi har hatt en spareplan som vi har fulgt slavisk, så vi har fått gjennomført spareplanen som ble vedtatt for å få kommunen ut av Robek. Det er en sentral årsak.

Kent Valio

FRIHET: Rådmann Kent Valio i Kautokeino regner med at kommunen skal kunne få styre sin egen økonomi igjen i august.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ikke kunnet styre selv

Robek er lista over kommuner som ikke holder styr på pengesekken. De må spørre staten om lov til å ta opp lån og gjøre andre vedtak som påvirker økonomien i lang tid. På lista står fortsatt Kautokeino, sammen med Gamvik og Porsanger.

Men nå har Kautokeino fått kontroll, og dermed bør de snart også få styre seg selv:

– Det vil nok skje straks kommunestyret har behandlet årsregnskapet, og når fylkesmannen godkjenner vår søknad om uttreden. Det vil sannsynligvis skje i august.

Måtte kutte i lønninger

Mesteparten av utgiftene i en kommune er lønn, og dermed rammer innsparingene de ansatte. Noen har mistet jobben eller blitt nødt til å gjøre mer:

– Vi har holdt igjen 10,5 stillinger i fjor, som har vært ubesatt. Vi har også lagt ned en del tilbud som har ført til behov for færre ansatte. De fleste har nok vært innenfor helse og omsorg, men også på teknisk og i staben har vi vært nødt til å ha ubesatte stillinger for å spare penger fort.

Høyt sykefravær

Samtidig med at de blir færre til å dele oppgavene skal de forsøke å få kontroll med sykefraværet. For to år siden var 37 personer borte fra jobben hver dag i den lille kommunen. Resten av 2015 ble det bedre, men i fjor steg fraværet igjen.

– Vi fokuserte veldig sterkt på det i en periode. Da gikk sykefraværet kraftig ned. Nå har vi ikke jobbet like hardt med det, så det har beklageligvis gått litt opp i kommunen som helhet i fjor.

Tror på digitalisering

Forventningen fra regjeringen er at man klarer å redusere antall ansatte, men samtidig ta på seg flere oppgaver, mener Kent Valio. Rådmannen mener digitalisering må bli løsningen.

– Det betyr at kommunen må bli mer som banken: At innbyggerne selv gjør flere av de tjenestene kommunen nå tilbyr, som for eksempel byggesøknader og søknader om dispensasjoner.