Slik kan Russland invadere Norge

Nylig avgått sjef for den største stående militære styrken i Norge mener Norge kan bli tatt på senga av en russisk invasjon.

T-14 armata stridsvogn

MODERNISERT: T-14 Armata er en ny generasjon russiske stridsvogner. Over 40 russiske stridsvogner kan stå ved Tana bru seks timer etter starten av et angrep, ifølge utredningen.

Foto: Alexander Zemlianichenko / Ap

Øverstkommanderende for Brigade Nord fram til mars i år, Eldar Berli, mener Russland kan komme til å ta Øst-Finnmark i løpet av 24 timer.

Tidligere var det antatt at Norge ville oppdage troppeforflytninger og andre forberedelser opptil ei uke før et angrep, men dette er nå endret, sier Berli.

– Russland kan øve og trene, og det har de sin fulle rett å gjøre. Å skille øving og trening fra operasjon inn i Norge, det vet vi ikke før det skjer. Derfor er varslingstida nå nærmest null, sier Berli.

rådgiver ved FFI Eldar Berli

Rådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og nylig avgått sjef for Brigade nord, Eldar Berli, mener hæren må styrkes i Finnmark.

Foto: privat

En prisbelønt masteroppgave ved Forsvarets høgskole har også konkludert med at Russland kan komme til å ta Øst-Finnmark i løpet 24 timer.

Russisk kontroll over militære etterretningsanlegg i Øst-Finnmark vil ødelegge for Natos overvåking av den russiske Nordflåtens atomubåter, ifølge utredningen. Å ta disse anleggene blir sett på som et av de viktigste målene for en eventuell russisk invasjon av Øst-Finnmark.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har likevel ved flere anledninger sagt at Russland ikke utgjør noen militær trussel mot Norge.

stabsoffiser Øyvin Ravndal

Stabsoffiser Øyvin Ravndal har skrevet masteroppgaven om russisk invasjon av Norge.

Foto: Forsvaret

Masteroppgaven er skrevet av stabsoffiser og oberstløytnant Øyvin Ravndal med 28 års allsidig erfaring i Forsvaret fra inn- og utland.

Vurderingene er gjort på bakgrunn av moderniseringen av russiske styrker siden 2008, og kunnskap fra de russiske krigshandlingene i Georgia, på Krim og i Ukraina.

Den russiske ambassaden i Norge er blitt gjort kjent med innholdet, og har følgende kommentar:

«Det finnes ganske mange elskere av god fiksjon i Russland, muligens kan de bli interesserte i Øyvind Ravndals masteroppgave fra Forsvarets høgskole om «Russlands aggresjon mot Norge».

Russlands ambassade

Russlands ambassade i Norge latterliggjør påstandene i utredningen.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Behov for å sikre atomubåter

Oppgaven tar utgangspunkt i en konflikt i Østersjøen. På grunn av den vil Russland bedre beskytte sine atomubåter på Kolahalvøya ved å ta kontroll over områder på norsk side, noe som flere militære eksperter har vært opptatt av.

Forsvarssjefens fagmilitære råd har ment at Norges nærhet til Russlands strategiske kjernevåpen kan føre til krig mellom Russland og Norge. Tidligere sjef for Etteretningstjenesten, Kjell Grandhagen, er av samme mening.

Den russiske Nordflåten er tiltenkt en mulig rolle også i kriser og konflikter i andre regioner ved å bidra til eskalering, og dermed å tvinge motstanderen til å trekke seg ut, sier professor Katarzyna Zysk ved Forsvarets høgskole.

– Det er derfor sannsynlig at en sikkerhetspolitisk krise i Baltikum vil få direkte utslag i det strategiske miljøet i nord, sier Zysk.

For Russlands sikkerhet er det svært viktig å kunne være i stand til å svare på et amerikansk atomangrep ved å angripe USA med atomvåpen.

Katarzyna Zysk

Professor Katarzyna Zysk mener Russland flere ganger det siste tiåret har øvd på å få vestlige styrker lenger bort fra de russiske atomubåtene på Kolahalvøya.

Foto: Forsvaret

Overlegne russiske styrker

Russland har store stående styrker tett opp til grensa til Norge. En avdeling har blant annet 41 stridsvogner, 334 pansrede kjøretøy, 30 rakettutskytningssystemer, 30 panservernkanoner og om lag 7000 soldater. Det er to slike avdelinger i grenseområdet.

Stabsoffiser Øyvin Ravndal mener de to brigadene vil klare å overmanne de norske styrkene og besette Øst-Finnmark fram til Tanaelva høyst sannsynlig på egen hånd.

Likevel vil ikke en slik operasjon ta til uten at nye styrker fra andre deler av Russland er kommet til området for å ta over sikringen av basene på Kola.

Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen

Utredningen mener Kirkenes lufthavn og andre flyplasser tidlig vil bli overtatt av russiske soldater.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

Professor Katarzyna Zysk sier på generelt grunnlag at et angrep kan komme fort.

– Når det gjelder overraskelsesmomentet, så står det helt sentralt i russisk militærstrategi. Overraskelse, besluttsomhet og rask handling oppfattes å gi mye mer kraft i angrepet.

Ravndal mener de russiske militære styrkene i grenseområdene kan fordobles i løpet av 24 timer. Da mener offiseren følgende krigsscenario kan komme til å utspille seg:

Stoppe etterretning mot atomubåter

Angrepet starter med flyfrakt av soldater. Soldatene tar kontroll over flyplassene i Kirkenes, Vadsø og Vardø samt Tana bru for å sikre russisk framrykking på bakken og lage problemer for det norske Forsvaret.

Russiske fartøy frakter materiell og soldater fra Kola til Varangerhalvøya. Vardø og Vadsø utpeker seg som de mest aktuelle stedene for å ta de militære etterretningsanleggene.

I Vardø har USA og Norge samarbeidet om etterretning siden 1950-tallet. Rabarsystemet gir etterretning til US Stategic Command.

En ny amerikansk radar under bygging i Vardø

Radarsystemet Globus i Vardø vil være et av hovedmålene for invasjonen, ifølge oppgaven.

Foto: privat

Russiske fartøy vil gå i skytteltrafikk mellom Kola og Varangerhalvøya, og fartøyene vil i løpet av et døgn kunne ilandsette om lag syv tusen soldater.

Bare seks timer etter at angrepet tar til vil det kunne stå over 40 russiske tanks ved Tana bru. Tanaelva kan da være den nye riksgrensa.

Da er også de norsk-amerikanske lyttestasjonene i Sør-Varanger og Vadsø under amerikansk kontroll.

Snowden-dokumenter viser at den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA samarbeider med Etterretningsstasjonen om Barhaug tett opp til grensa til Russland. Flere tidligere ansatte ved lytteanlegget i Vadsø har i boka Spionbasen bekreftet et langvarig samarbeid mellom NSA og Etterretningstjenesten.

Framrykking av russiske styrker i Finnmark

Fronten vil gå på begge sider av Varangerfjorden. Et av de viktigste målene vil være å ta de militære etterretningsanleggene for å stoppe overvåking av russiske atomubåter, ifølge utredningen.

Foto: Kart: Statens kartverk

Håpløs norsk motstand

Den tenkte invasjonen skjer etter 2020 når en ny avdeling med pansrede og væpnete kjøretøy skal være på plass i Porsanger. En slik styrke vil være den første av sitt slag i Finnmark.

Avdelingen vil likevel ikke ha noen betydning for utfallet. Den nye norske styrken vil få store problemer med angrep fra russiske fly, og vil ikke klare å komme fram til fronten.

Det er heller ikke sannsynlig at norske fly vil kunne klare å slå tilbake. Dette både på grunn av overlegen russisk styrke, og at den norske flybasen på Evenes ligger lenger unna krigshandlingene enn flybasene på russisk side.

F-35 landet for første gang på Ørlandet

Selv med nye norske F-35 vil ikke Norge kunne beseire russiske stridskrefter.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Hva vil Nato gjøre?

Innen de 24 timene det vil ta før Øst-Finnmark er tatt, gjør tidsperspektivet og de store avstandene at det er lite de andre Nato-landene kan gjøre.

Hendelsen vil trolig skje samtidig med konflikter andre steder, noe som gjør at det ikke er gitt at Nato setter inn store styrker for å befri området.

Professor Katarzyna Zysk ved Forsvarets høyskole synes ikke masteroppgaven gir er et urealistisk skremmebilde.

– Ravndal har gjort en utmerket jobb både analytisk og metodisk, noe som ble verdsatt av akademikere også uten Forsvarets høgskole.

Mener Hæren må bygges ut i Finnmark

Rådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt og nylig avgått sjef for Brigade Nord, Eldar Berli, mener Norge er dårlig forberedt på et russisk angrep av Øst-Finnmark.

– For det første på grunn av små styrker der. For det andre er det kort avstand til russiske flybaser og luftvernsystemer.

I masteroppgaven blir det hevdet at russiske styrker kan besette Finnmark fram til Tanaelva i løpet av et døgn, er det realistisk?

Jeg kan ikke overprøve det tidsestimatet. Jeg ser ikke bort fra at det er realistisk. Den beregninga der kan godt være riktig uten at jeg har sett på detaljerte estimater.

Burde Norge hatt en større del av egen styrke i dette området?

– Ja, jeg mener at vi burde hatt større tilstedeværelse i Finnmark på landjorda. Det er såpass krevende å få fram styrker på grunn av avstand. Det som er aller best i forhold til reaksjonsevne er tilstedeværelse.

Tidligere brigadesjef Eldar Berli synes det er veldig bra at de militære styrkene skal bygges opp i Porsanger og i Sør-Varanger, men han mener det ikke er nok.

Ordfører ikke overrasket

Ordfører Hans-Jakob Bønå (H) i Vadsø kommune mener masteroppgaven ikke er spesielt overraskende lesning.

– Vi vet jo alle sammen som bor her at Russland er en militær stormakt. Dersom de velger et overraskelsesangrep mot Norge, da spesifikt Øst-Finnmark, så har vi neppe militær motkraft nok å slå tilbake på så kort varsel.

Ordfører Frank Martin Ingilæ (A) i Tana kommune er heller ikke spesielt overrasket over funnene i masteroppgaven. Han tror også russisk overlegenhet er godt kjent i regjeringen.

– Det som er bekymringsfullt er at sentralmakta i en tid hvor det foregår militær oppbygging og modernisering hos vår nabo i øst, holder på å bygge ned demokratiske institusjoner og sivil statlig tilstedeværelse i Øst-Finnmark.

Ordfører Robert Jensen (A) i Vardø frykter ikke en invasjon fra øst.

– Øst-Finnmark regionråd har nettopp besøkt Russland der vi ble mottatt med gjestfrihet og varme. Russiske kommuner og distrikter vil styrke kontakten med oss i Norge.

Hans-Jacob Bønå

Ordfører Hans-Jacob Bønå i Vadsø kommune tviler på at norske styrker vil kunne gjøre nok motstand.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Vil ikke kommentere

Forsvarets høgskole ga Øyvin Ravndal pris for sin masteroppgave i 2016. I begrunnelsen heter det at «oppgaven belyser en problemstilling som ofte utelates i den offentlige debatten fordi det fort blir gradert av hensyn til rikets sikkerhet, og dermed opplyses heller ikke debatten i tilstrekkelig grad.»

Øyvin Ravndal ønsker ikke nå å kommentere masteroppgaven. Han presiserer at oppgaven ble skrevet før han begynte i hans nåværende stilling i planavdelingen i Forsvarets operative hovedkvarter, og vurderingene er ikke knyttet til hans stilling i dag.

Ravndal er utdannet ved Krigsskolen, og hadde før han skrev oppgaven erfaring fra Nato og som stabsoffiser i Hæren.

Kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post at departementet ikke har noen kommentarer.