– Vi ser etter merker som viser spor av teltene som fangene sov i, sier David Efraimsen i 9. klasse på Berlevåg skole, mens han og medelevene befinner seg like i nærheten av restene til en sovjetisk fangeleir.
Ruiner fra krigens dager finnes overalt i Berlevåg, og nå har 9.-klassingene dykket ned i Riksarkivets arkiver og snakket med egne familier for å få vite mer om krigsfangene som bodde her.
Lite mat
– Fangene levde under ganske forferdelige forhold. De hadde dårlige klær, skoene var ganske slitt og de fikk lite mat. I tillegg var teltene veldig små. Hver mann hadde 1,75 kvadratmeter til rådighet. Det var rett og slett forferdelig, sier Efraimsen.
Over 100.000 sovjetiske krigsfanger ble satt i tvangsarbeid i Norge de siste krigsårene. Elevenes forskning viser at en av de 500 fangeleirene som tyskerne bygde opp under 2. verdenskrig lå i Berlevåg, og om lag 500 krigsfanger av disse befant seg skoleelevenes hjemplass.
Kålsuppe
Ungdomsskolelærer Ellen Samuelsen har tatt med fangesuppe opp til fangeleiren. Nå skal elevene få smake på tynn kålsuppe som var hverdagskost for fangene.
– Litt smaklaus, men ok, er responsen fra en av elevene.
Samuelsen forteller at elevene kjenner til mye lokal krigshistorie, men de vet lite om hvem de sovjetiske krigsfangene var, og hvordan de levde. Nå følger de sporene som ble lagt igjen i Berlevåg.
– Alt her ligger jo veldig opp i dagen. Her ligger etterlatenskaper fra krigen som ingen har kunnet gitt en skikkelig forklaring på. Da blir det ekstra morsomt å få med elevene for å forske og grave i dette, sier Samuelsen.
Riksarkivet
Ellen Samuelsen har med seg både den kulturelle skolesekken og journalist og kunster Eirik Audunson Skaar i prosjektet. Etter hvert skal resultatene av arbeidet legges ut på Riksarkivets nettsider.
– Riksarkivet er jo interessert i resultatet av arbeidet elevene gjør. De skal bearbeide stoffet, og legge det ut på en presentasjonsside, slik at flere skoler kan gå inn å se på. Det er jo litt artig at vi får lov til å være de første på disse nye skolesidene.