Skal seile nærmere russiske atomubåtbaser enn under den kalde krigen

Amerikanske krigsskip kan bidra til en farlig økt spenning i nordområdene, mener sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Det amerikanske hangarskipet George H.V. Bush

NORSKE FARVANN: Det amerikanske hangarskipet USS George H.W. Bush seiler for nyopprettet militær avdeling med ansvar for havområdene mellom Barentshavet og den amerikanske østkysten.

Foto: U.S. Navy

Den amerikanske marinen har etter syv år gjenopprettet 2nd Fleet med utvidet ansvarsområde fra Barentshavet til østkysten av USA.

Toppledelsen i den nye flåteenheten legger ikke skjul på at krigsskipene vil nærme seg de russiske basene, der Russland har de fleste av sine ubåter med atomvåpen.

– 2nd Fleet skal operere langt forbi havområdene der ubåtene seilte under den kalde krigen. Flåten skal patruljere inn i farvannene nord for Skandinavia og nord for Polarsirkelen, nært hovedkvarterene for den russiske Nordflåtenes ubåter, sa admiral John M.Richardson på åpningsmarkeringen.

Sjef for nyopprettede 2nd Fleet admiral John Richardson

Den nye flåteenheten øker USAs evne til reagere militært fra Barentshavet til østkysten av USA, mener admiral John Richardson.

Foto: MC1(SW/AW) Nathan Laird

Kampen mellom supermaktene

Tidligere viseforsvarsminister i Trump-administrasjonen, Robert O. Work, mener gjenopprettingen av 2nd Fleet med operasjoner nært russiske baser er i tråd med en ny amerikansk sikkerhetspolitikk.

– Dette handler helt klart om kamp mellom supermaktene. At vi kan vise de andre stormaktene at vi kan operere i deres nærområder, når og hvor vi ønsker å gjøre det, sier Robert O. Work

Den tidligere viseforsvarsministeren mener den største utfordringen for USA er de russiske ubåtene.

– Den beste måten å møte konkurransen med Russland på er at vi går nært deres områder, og at vi ikke lar dem slippe ut på de store verdenshavene.

Frank Bakke-Jensen (H) på Slottsplassen der han ble presentert som ny EU-minister etter Statsråd tirsdag ettermiddag.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke bekymret for at amerikanske krigsskip skal seile nærmere Kola enn under den kalde krigen.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Norge har vært pådriver

Internt i Nato har Norge jobbet for å øke Natos interesse for norske havområder, noe som Norge nå har lykkes med, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

– Dette er et oppdrag Norge har vært pådriver for å få løftet etter at spenningen økte i Europa på grunn av hendelsene i Georgia i 2008 og Ukraina i 2014.

Sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, mener amerikanske krigsskip nær de russiske basene på Kola kan bidra til unødig økt spenning i våre områder.

– Vi må være klar over de utfordringene en sånn økt tilstedeværelse vil kunne utgjøre for norsk sikkerhet. Vi har ført en politikk som har hatt som mål å sikre lav spenning.

Under den kalde krigen skulle norsk base- og atompolitikk, forbud mot Nato-øvelser i Finnmark og andre tiltak føre til lav spenning i nordområdene, sier Knutsen.

– Vi må børste støv av lærdommene fra den kalde krigen.

Men Norge som et lite land og med USA som nærmest allierte, har vi noe muligheter for å bidra til en annen politikk?

– Vi klarte det under den kalde krigen. Vi fikk aksept i Nato for vår lavspenningslinje og vår base- og atompolitikk samtidig som vi var en del av fellesforsvaret. Det er ikke alltid sånn at norske nasjonale interesser samsvarer med USAs nasjonale interesser, sier sjefforsker Bjørn Olav Knutsen.

Sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen

Sjefforsker ved Forsvarets forsvarsinstitutt Bjørn Olav Knutsen mener Norge og Nato må børste støv av lavspenningspolitikk fra den kalde krigen.

Foto: FFI

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke bekymret

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke bekymret. Han viser til at seilingsmønsteret for de amerikanske krigsskipene er en del av en ny maritim strategi i Nato, og sier at de amerikanske marinen ikke opererer på egen hånd.

Bakke-Jensen mener Nato er nødt til å bevege seg lengre mot nord.

– For det første er det viktig å vise tilstedeværelse, og for det andre er dette en del av den øvingsaktivitet vi gjør.

Konfrontasjonene vil komme i nord

I juli 2017 godkjente president Vladimir Putin en ny doktrine for den russiske marinen. Russland skal ifølge doktrinen stoppe det Russland mener er USA og alliertes målsetting om å dominere nordlige områder og legge press på den vestlige marinens overtak.

Nordflåten med sine baser på Kola er den viktigste styrken i den russiske marinen. Marinen får stadig nye overflatefartøy og både bemannede og ubemannede ubåter. I juli under marinens dag i St. Petersburg sa Vladimir Putin at den russiske marinen i år får 26 nye skip. Seks av disse er moderne krigsskip, fire av skipene har langdistanse styrbare raketter.

Russiske langdistanse Kalibr cruiseraketter avfyrt fra Middelhavet mot mål i Syria

Den russiske marinen er nå i stand til å ramme mål på stor avstand med styrbare raketter. Her er raketter mot mål i Syria fra Middelhavet.

Foto: Det russiske forsvarsdepartementet

For vestlige militære er de nye konvensjonelle såkalte cruiseraketter et nytt problem. Kalibr-raketter kan skytes fra ubåter i Barentshavet og kan styres mot mål flere hundre mil unna.

Rakettene kan ramme byer på kontinentet, og de kan ødelegge amerikanske forsyninger til europeiske havner under en krise- eller krigssituasjon.

Et slikt våpen ble testet fra en ubåt i Barentshavet for tre år siden. Samme ubåt av Kilo-klassen avfyrte for et år siden den samme typen cruise-rakett mot mål i Syria.

Det er denne nye russisk teknologien som gjør at Russland kan angripe fra større avstand og mot nye områder som er den direkte årsaken til at 2nd Fleet nå skal begynne å seile i Barentshavet, sier tidligere øverste leder for Nato i Europa, admiral James Stavridis.

Den svensk-amerikanske forsvarseksperten Magnus Nordenman frykter alvorlige episoder i Norskehavet og Barentshavet.

– Jeg tror at konfrontasjonene vil komme i det høye nord. De vil ikke komme i det i det nordlige Atlanterhavet, som tidligere antatt. Det kommer ikke til å handle om å sikre transport over Atlanterhavet.

Advarer mot større Nato-styrker

Nato bygger nå opp en kommandostruktur for antiubåt- og undervannskrigføring i Atlanterhavet, Norskehavet og Barentshavet, som Norge har vært en pådriver for.

Samtidig har USA, Storbritannia og Norge innledet et samarbeid om havovervåking. Norge har blant annet bestilt fem nye overvåkningsfly og fire nye ubåter.

For første gang har Norge nå to etterretningsfartøy i nord, og Norge samarbeider med USA om en ny etterretningsradar i Øst-Finnmark.

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Bjørn Olav Knutsen advarer mot at Nato har større styrker nært Russland. Knudsen mener en må være oppmerksom på det han kaller et sikkerhetsdilemma.

– Hvis man for eksempel hever beredskapen eller øker Natos tilstedeværelse, kan det bli oppfattet som en provokasjon fra russisk side, selv om vi mener det bare er for vår egen sikkerhet. Man kan da få en opptrapping.

– Er du bekymra for en utvikling med en mindre grad av tillitsskapende aktitivet overfor Russland?

– Ja, det er jeg. Vi må passe på at vi ikke havner i en situasjon med tiltak fra egen side med sikte på å øke vår sikkerhet, og at det kan oppfattes som en trussel på den andre siden.

USS Harry S. Truman

Det amerikanske hangarskipet Harry S. Truman med sin flåtegruppe har i høst drevet øving på antiubåtkrigføring utenfor norskekysten.

Foto: Fabrizio Bensch / AFP

Hangarskip øvde på ubåtkrigføring utenfor Norge

I høst har det amerikanske hangarskipet USS «Harry S. Truman» med tilhørende flåte i en lengre periode vært i havområdene utenfor Norge.

Flåtegruppen øvde krigføring under vann i Nordsjøen i oktober før den ankom farvann utenfor Nord-Norge. I etterkant oppsummerte ledelsen at antiubåtkrigføring var det viktigste under øvelsene, der både overvåkningsfly av typen P-8, overflatefartøy og angrepsubåter deltok. Forrige besøk av et amerikansk hangarskip i farvann utenfor Nord-Norge var i 1991.

USS Harry S. Truman

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var i høst på besøk på hangarskipet Harry S. Truman under øvelse i havområdene utenfor Nord-Norge.

Foto: Øyvind Nyborg / NRK

– Besøk av hangarskip bedrer norsk sikkerhet

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener høstens besøk av det amerikanske hangarskipet bidrar til bedre norsk sikkerhet.

– Det er del av hele bildet når vi sier at det er viktig for oss å få Nato til å rette fokus mot Atlanterhavet og Nord-Atlanteren igjen. Så i et stort bilde så er det å vise at vi er en forsvarsallianse også for de her områdene, så er det viktig.

– Den økte militære aktiviteten, blant annet med amerikanske hangarskip, gjør det deg bekymret for at Norge kan bli dratt inn i en konflikt mellom USA og Russland?

– Men det er ikke i den forstand økt militær aktivitet, det at de seiler her, de seiler jo hele tiden. At de seilet her nå var på grunn av en stor øvelse som vi har invitert Nato til å være med på.

Stephen J. Flanagan

Rådgiver for president Barack Obama, Stephen J. Flanagan, mener det amerikanske hangarskipet Harry S. Truman sitt besøk i norske farvann var et varsel til russerne.

Foto: Rand Corporation

Større militær konkurranse

Stephan J.Flanagan, som var rådgiver for president Barack Obama, har nylig har skrevet Nato's return to the North Atlantic. Han mener besøket til hangarskipet USS Harry S. Truman i norske farvann var en klar beskjed til Vladimir Putin.

– Jeg tror dette først og fremst var et signal til russerne. Normalt de siste årene har hangarskipet vært i Middelhavet, Persiabukta og andre områder lenger øst. Ut fra det jeg vet hva framtredende militære tenker, ble dette gjort for å vise at USA og Nato kan snu seg fort og er gode på å møte nye trusler.

Den sentrale amerikanske militæreksperten ser Natos og USAs økende interesse for Norskehavet og nærliggende havområder som uttrykk for en ny supermaktsrivalisering mellom USA og Russland.

– Det dominerende bildet er økende militær konkurranse. Russland er i nær framtid den største trusselen for våre nærmeste allierte. Det har ført til større amerikansk tilstedeværelse i Europa. Vi ser dette når det gjelder europeiske havområder, sier Stephen J.Flanagan.