Hopp til innhold

Skal finne nye svar om gruveavfallets påvirkning på norske fjorder

I løpet av fem år skal forskere komme til bunns i spørsmålene rundt deponering av gruveavfall i norske fjorder. Naturvernforbundet er derimot kritisk til de involverte.

Repparfjorden

Miljødirektoratet ga i desember 2015 Nussir ASA et «ja» og dermed utslippstillatelse for kobbergruve og sjødeponi i Repparfjorden i Kvalsund i Finnmark. Nå skal et fem år lang forskningsprosjekt finne ut hva et slik deponi gjør med fjorden.

Foto: Allan Klo

Et nytt forskningsprosjekt ledet av SINTEF skal med ny teknologi få svar på hva gruveavfall gjør med fjordene.

Øystein Rushfeldt i Nussir tror resultatene vil oppleves mer nøytral enn tidligere forskning, men det har ikke Naturvernforbundet noen tro på.

– Styrt av det offentlige

Øystein Rushfeldt

Øystein Rushfeldt i Nussir har tro på at nytt forskningsprosjekt vil gi nye svar for flere parter om hvordan gruveavfall påvirker fjordene.

Foto: Roger Manndal, NRK

– Det som er viktig med prosjektet er at det er initiert av det offentlige, og det er også det offentlige som i hovedsak stiller med midler, sier Øystein Rushfeldt.

– Det betyr, i forhold til tidligere anklager om at ting er betalt av industrien, at dette er mer nøytralt.

I 2015 fikk han og firmaet Nussir ASA utslippstillatelse for kobbergruve og sjødeponi i Repparfjorden i Finnmark.

Rushfeldt mener ny kunnskap er en fordel – for alle.

– Dersom det kommer frem kunnskap som tilsier at det er noe vi må gjøre bedre, så betyr det at vi får anledning til å sette inn tiltak.

– For oss er kunnskap viktig. Vi er ikke engstelige for negative nyheter. Det kan også komme positive nyheter som oppklarer ting folk har vært engstelige for, sier han.

Kritisk til prosjektet

Naturvernforbundet har ingen tro på at prosjektet kommer til nye konklusjoner.

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener det nye prosjektet ikke er upartisk og ikke vil gi noen nye svar.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Det har vi veldig liten tro på, for dette er et forskningsprosjekt som i stor grad er styrt av gruveindustrien selv, sier Lars Haltbrekken.

– De har stilt krav om deltakelse fra visse aktører for å bidra med penger. De har blant annet krevd at NIVA, som hele tiden har vært positive til sjødeponi, skulle få være med. Det fører til at andre selskap som kunne foretatt en mer objektiv vurdering ble presset ut.

For Haltbrekken hjelper ikke en slik ny forskningsrunde.

– Vi er sikker på at konklusjonen blir at det er helt greit å bruke våre fjorder som avfallsplass for gruveindustrien.

Ålasundet og ytre deler av Førdefjorden

Klima- og miljødepartementet ga i april i 2015 utslippstillatelse til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Reaksjonene har vært sterke fra blant annet Venstre og miljøorganisasjonene. Nå skal SINTEF finne ut hva eventuelle konsekvenser kan bli for blant annet denne fjorden ved et sjødeponi.

Foto: Jens Kristian Bjørkedal / Privat

Avviser press

Det er SINTEF som skal lede forskningen. De avviser at noen har utøvd press.

– En forutsetning for et slikt prosjekt er at virksomhetene som er interesserte bidrar med penger til prosjektet, og da er det ikke mer enn rett og riktig at man får anledning til å påvirke forskningsoppgavene, sier prosjektleder Per Helge Høgås

– Jeg vil tilbakevise at det er utøvd press fra noen av partnerne med tanke på å bestemme hva som skal være det forskningsmessige innholdet, sier Høgås.

Også NIVA tilbakeviser Naturvernforbundets påstander.

– NIVA avviser at vårt forskningsarbeid eller deltakelse er diktert av næringslivsaktører. NIVA leverer forskning og utredninger på oppdrag av forvaltning, industri og forskningsråd. Dette på lik linje med alle andre institutter, sier Harald Bonaventura Borchgrevink hos Norsk institutt for vannforskning.