NRK Meny
Normal

Skal bruke 800 millioner på å finne Barentshavets hemmeligheter

Der isen tidligere skjulte livet i havet, har forskerne nå fått tilgang. Et gigantisk forskningsprosjekt til 800 millioner kroner skal avsløre Barentshavets hemmeligheter lengst nord.

Forskning i Barentshavet

Forskere fra åtte ulike institusjoner skal nå finne ut hva som hittil har skjult seg under isen lengst nord i Barentshavet.

Foto: Karine Aarskog / UIT

Fisken trekker nordover og skipstrafikken øker. Olje- og gassindustrien ser også stadig lenger nord og de arktiske farvannene blir mer og mer spennende for eksotisk turisme.

Men ingen vet helt hvordan livet i havet er så langt nord, eller hvordan det endrer seg i takt med klimaet. Fram til nå har et lokk av is gjort kunnskapen vanskelig å samle.

Men nå har åtte forskningstitusjoner gått sammen om det som er et av de aller største norske forskningsprosjektene noen sinne, «Arven etter Nansen». Prislappen er 800 millioner kroner.

Nytt fartøy gjør forskning mulig

Prosjektleder er professor i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Reigstad.

– Vi har aldri før kunnet drive forskning hele året i disse områdene. Men når det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» står ferdig i 2018, så har vi fartøy til å operere i isforhold hele året.

Forskningsfartøy

Slik blir det nye isgående forskningsfartøyet 'Kronprins Haakon' som skal være ferdig i 2018.

Foto: Illustrasjon: Havforskningsinstituttet

Reigstad forteller at prosjektet er en videreføring av forskningen som ble gjennomført i det sørlige Barentshav på 80, tallet, nemlig Pro Mare.

Nylig ble forskningsprosjektet vurdert av National Academy of Sciences i USA, og tilbakemeldinger var svært gode.

Håpet er at det også skal føre til at det blir lettere å skaffe pengene.

Spleiselag

De åtte institusjonene som går sammen er Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, Universitetssenteret på Svalbard og UiT Norges arktiske universitet.

– Alle forskningsinstitusjoner som er med skal selv bidra med 50 prosent. Det gjøres blant annet i form av lønnsmidler. Men så gjenstår å skaffe resten, og der er vi i dialog blant annet med Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet, forklarer Reigstad.

Marit Reigstad

Professor Marit Reigstad skal lede et stort forskningsprosjekt i nordlige Barentshavet.

Foto: UIT, Norges arktiske universitet

– Utfordringen er at forskningsprosjektet faller utenfor alle eksisterende rammer. Derfor håper vi på et spleiselag mellom Norges Forskningsråd og forskningsinstitusjonene, sier hun.

Forsker i fem år

Prosjektet skal etter planen starte i 2018, vare i fem år og involvere mellom 100 og 150 personer.

– Gjennom dette prosjektet får vi dessuten drevet nyrekruttering og får mulighet til å videreføre kompetansen på polare strøk når en lang rekke forskere snart er pensjonister, sier hun.

Paul Wassmann er styreleder for et nyttforskningsprosjekt

Paul Wassmann forklarer hvordan iskanten endrer seg. Video: Karine Aarskog/UIT

Neppe nye arter

– Tror du det dukker opp arter dere ikke har sett før?

Vi tror vel ikke at vi skal finne nye og til nå ukjente arter, men at vi finner små organismer og samfunn som vi i dag ikke kjenner ser jeg ikke bort fra. Isen er mangfoldig, og vi kan på mange måter se på det som et lag med jordsmonn. Tar du opp en neve jord så finner du mye liv. Slik er det i isen også, og hvordan dette endrer seg i takt med klimaendringene kan være viktig kunnskap for å forstå sammenhenger, forklarer hun.

Forskning i arktis

Forskere i land på Svaldbard. Det nye prosjektet skal foregå nord og øst for Svalbard.

Foto: Karine Aarskog / UIT