Langrennstrener Lars Freng tar et oppgjør med engasjerte langrenns-foreldre på nettsiden langrenn.com.
Årsaken er det store presset på ungdommem. Han har fått støtte fra flere hold allerede, og får også støtte fra førsteamanuensis i idrett ved Universitetet i Tromsø i Alta, Tor Oskar Thomassen.
Thomassen er også ansatt i Olympiatoppen og har vært landslagsløper i kombinert, samt vært trener innen kombinert, langrenn og fotball på toppnivå.
Han mener Norge går glipp av mange talenter, nettopp fordi man ikke har kunnskap om trening og utvikling, og fordi foreldrene rett og slett er overivrige.
– Det er et stort frafall i idretten generelt, men langrenn er en av idrettene som skiller seg ut negativt, sier han.
Thomassen forklarer at man i dag sitter igjen med kun 20 prosent av dem som er i junioralder, og at altfor mange slutter for tidlig.
– Det er mange årsaker til at unge velger å slutte med langrenn. Men, hvis vi skal fortsette på samme måte som man gjør i langrenn i dag, så er det noen ting man må tenke gjennom, sier han.
Her er Thomassens tips til foreldre og trenere i langrenn:
1. Følg klubbens opplegg
Foreldrene bør ifølge Thomassen ha tålmodighet om at klubben kan mye om dette.
– Vi har godt utdanna trenere gjennom Norges Skiforbund. Det tar lang tid å utvikle seg til en topputøver. I enkelte tilfeller stiller foreldre veldig høye forventninger til at deres barn skal utvikle seg i rekordfart. Over tid har foreldrene endret seg til å stille stadig større krav til profesjonalitet. Foreldre er fantastiske støttespillere og vi må jobbe for at de skal være med, men de må også forstå at det tar tid.
I tillegg oppfordrer han klubbene til å være tydelige på hvilken profil de har.
– De bør lage en sportsplan med foreldrene, slik at man vet hvordan opplegget skal være for hvert alderstrinn.
2. Ikke fokuser på kortsiktig resultat
– Ikke ha for mye fokus på resultat i konkurranser, eller at man i det hele tatt skal delta i konkurranser, sier Thomassen.
Han forklarer at mange langrennsmiljø oppleves som veldig alvorlige, og at ungene dermed ikke blir glad i å gå på ski.
– Og når foreldre er opptatt av tider og resultater, så sier man indirekte også at dette betyr veldig mye. Da kan man også skape prestasjonsangst, sier han.
3. Skap trivsel og glede
Klubben må ifølge forskeren legge opp til at miljøet skaper trivsel.
– Alle skal kunne ha glede av å være med i langrenn. Da må man også gjøre miljøet artig for dem som er dårligst.
Han sier han gjerne tar med langrennsutøvere på for eksempel kanotur.
– Det gjør at også andre lykkes og har lyst å være med i miljøet. Da gjør man miljøet rikere og bedre for alle. Det kan ikke være slik at det kun er intervall i motbakke man skal gjøre i fellesskap, sier han.
4. Kjør aldersbestemt trening
Thomassen sier at man i mye større grad enn før kopierer treningsopplegg for voksne.
Det betyr trening med det som ofte er for høy intensitet.
– Og Det er ulikt mentalt nivå også for de ulike alderne, og man må kunne forstå det psykososiale ved ungene i slik trening, sier han.
5. Ikke gjør ungdommer hjelpeløse
Thomassen påpeker at barn og unge med overivrige foreldre lett kan bli litt hjelpeløse.
– Foreldrestøtte er viktig, men noen barn og ungdommer utvikler en prestasjonsangst eller blir hjelpeløse. De smører ikke ski selv og planlegger ikke treningen selv, sier han.
Ifølge Thomassen har de dermed gitt bort en viktig del av sporten til andre. Han mener at å beherske disse tingene kan for ungdommen være motivatorer for å fortsette i idretten.
6. Tren variert
Ser man på TV2 «Best av de beste», så ser man at idrettsstjernene ofte behersker flere type idretter og ulike øvelser. Thomassen mener at man nettopp må trene variert for å skape trivsel.
– I Finnmark er vi flinke til å bruke naturen. Vi gjør andre ting, slik at det ikke er kun motbakkeløp utøverne kan mestre. Det skaper trivsel og glede. Man kan sykle og løpe, i stedet for å spesialtrenes ved å gå på rulleski i 14–15 års alderen. Du kan gjøre mye ute i nature for å utvikle motorikk, spenst, kondisjon, styrke og hurtighet, sier han.
7. Utstyr og penger
Ifølge Thomassen ser man at foreldre ofte har ressurser til utstyr eller ekstra opplegg utenfor klubbene.
– Noen foreldre kjøper seg tjenester som spesielle teknikkinstruktører, fysioterapi, eller til og med høydeopphold til barna, sier han.
Thomassen forklarer at noen foreldre kjøper smøring av ski som ikke ligger tilbake for det som brukes på toppnivå, og bruker det dyreste pulveret som finnes på ungene i 12-års alderen. Her må klubbene si ifra at det ikke er akseptabelt. Likevel, foreldrene kan ikke dikteres. Noen foreldre vil kjøpe både unødvendige tjenester og utstyr nærmest uansett, sier han.
– Men vil det ha noe å si for en 12-åring? De ligger vel ikke på et nivå hvor det er sekundene som skiller?
– Nei, ofte har dette ingenting å si for deres prestasjoner, sier Thomassen, og understreker:
– Vi bør uansett fokusere på at det skal være artig i skimiljøet. Dette er noe alle bør få oppleve – uansett prestasjonsnivå, sier Thomassen.