Norfra-direktør Steinar Eliassen driver fiskebruk i Torsvåg i Troms og Nordvågen på Magerøya. Begge henter råstoff fra kystflåten. Han har sammenligna lønnskostnadene ved et av sine bruk med det en av de største fryseterminalene i Tromsø for å handtere samme mengde fisk. Fryseterminalene er de som i hovedsak tar imot frosset råstoff fra trålerne.
– 5000 tonn ville gitt 50 arbeidsplasser i fiskeindustrien, mens den gir 1 arbeidsplass når den går over en fryseterminal, sier Eliassen.
Forskjellene skyldes i hovedsak at trålerfisken ikke blir håndtert utover at den bli tatt imot ferdig pakka og satt på lager før den bli eksportert.
– Når en tråler nær sagt kan eliminere 50 arbeidsplasser på land, og ta den gevinsten og putte i egen lomme, sier det seg selv at det er veldig store verdier det her er snakk om, mener direktør i Norfra, Steinar Eliassen.
Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRKPliktsystemet
I løpet av våren skal Stortinget ta stilling til om pliktsystemet i fiskerinæringa skal fjernes, slik fiskeriminister Per Sandberg har foreslått. Forpliktelsene skulle i utgangspunktet sørge for at enkelte trålere fikk konsesjon mot å sikre råstoff og dermed arbeidsplasser til anlegg på land. Beregningene til Steinar Eliassen viser at slik fungerer det ikke.
Han mener det ikke er likegyldig om torsken skaper arbeid ombord i en tråler eller om den sikrer arbeid i ei nordnorsk fiskeribygd.
– Det betyr jo om det skal bo folk på kysten, om det skal være arbeidsplasser.
Trålerflåten essensiell for sysselsetting
– Uten en trålerflåte eller havfiskeflåte, hadde det ikke vært grunnlag for å opprettholde dagens struktur på mottakssiden
Foto: FiskebåtAudun Maråk er administrerende direktør i Fiskebåt, som er havfiskeflåtens egen organisasjon. Han forklarer trålernes betydning slik:
– Den er formidabel. Uten en trålerflåte eller havfiskeflåte, hadde det ikke vært grunnlag for å opprettholde dagens struktur på mottakssiden. Det å kunne få leveranser hele året, og ikke bare i toppsesongene fra februar til april, er jo helt essensielt for at vi har den foredlingsindustrien vi har i Norge i dag, sier han.
Maråk avviser inntrykket langs kysten om at trålerfangstene ikke kommer kysten tilgode.
– Det er feil. Trålerråstoffet går i stor utstrekning til bearbeiding ved norske landanlegg, og sikrer helårlig sysselsetting. Så skjer det jo litt bearbeiding ombord også, man må ikke glemme den, påpeker Maråk.
Tromsø størst
En oversikt fra Norges Råfisklag viser at det i 2016 ble landet 15.000 tonn trålfisk i Båtsfjord. Til sammenligning mottok Tromsø nesten 40.000 tonn - og Tromsø var i fjor den aller største mottakeren av torsk fra trålere, og hadde de største fryseterminalene.
Tromsø var i fjor den aller største mottakeren av torsk fra trålere. Det er også her de største fryseterminalene ligger.
Foto: Åsmund Kråkevik / NRKSteinar Eliassen er derfor tydelig på at framtida må bygges på et system som ivaretar lokalsamfunnene - og ikke på trålere uten forpliktelser.
– Når en tråler nær sagt kan eliminere 50 arbeidsplasser på land, og ta den gevinsten og putte i egen lomme, sier det seg selv at det er veldig store verdier det her er snakk om, sier Eliassen.
