– Jeg tror alle om bord i dag har kjent på følelsen av at nå dør vi. Vi fant fram redningsdrakter og gjorde oss klare til å gå i flåten. Båten var halvfull av vann, uten strøm, og ingen svarte oss.
Skipper Christoffer Brox på «Øyaværing» har vært våken i to døgn når NRK treffer ham på Svartnes ved Vardø sent fredag kveld.
Sammen med kollegene Per Roger Ingebrigtsen og Kim-Petter Bakken har han kommet i land etter fisketuren mot grensa til Russland, 20 nautiske mil ut i havet.
Havariet skjedde kort tid før telenettet langs kysten av hele Øst-Finnmark brøt helt sammen litt etter klokka 15 fredag.
Til alt hell fikk fiskerne så vidt sendt ut nødmelding før alt ble stille.
– Hadde dette skjedd to timer senere, hadde de ikke fått distress-signalet vårt i det hele tatt. Da hadde vi rekt inn til Russland. Det kunne gått skikkelig galt, sier Ingebrigtsen.
Dobbelt feil
Sammenbruddet skyldtes en feil i en sentral i Vardø. Den kom på toppen av et kabelbrudd tidligere i uka. Dermed var det ingen tilgjengelig reserveløsning.
Mangelen på samband ble en utfordring for de tre fiskerne. I den mørklagte båten måtte de tømme ut 850 liter vann for hånd.
– På det verste begynte jeg å tenke på dem som sitter igjen etterpå. Jeg tenkte jeg var ansvarlig for at flere liv gikk tapt. Det var en grusom følelse å kjenne på det. Du er helt hjelpeløs når alt er mørkt og svart og vannet skvulper inn i båten, sier Brox.
Havaristen slet i tre timer med å få kontakt med kystradio og andre båter. Etter hvert kom en russisk tankbåt som la seg ved siden av dem og skjermet dem fra været.
Redningsskøyte uten kontakt
Jørn-Arve Pedersen er skipsfører på redningsskøyta «Reidar von Koss», som lå ved kai i Kirkenes da nødmeldinga kom. De hadde omkring 70 nautiske mil å gå og satte full fart.
Jørn-Arve Pedersen mener telekommunikasjonen må bli mer robust.
Foto: Bård Wormdal / NRK– Underveis mistet vi all kontakt med kystradiostasjonen og havaristen. Vi er helt avhengig av å få informasjon hele tiden om utviklingen i havaristen, fordi vi sitter og kalkulerer på forskjellige utfall.
Redningsskøyta har flere muligheter, og fikk etablert kontakt med Hovedredningssentralen over nødnettet og med kystradiostasjonen via satellittelefon.
– Vi klarer å få kontakt med omverdenen, men det er verre med andre, sier Pedersen.
Han har vært stasjonert i Båtsfjord i bare snaut to år, men har opplevd samme type brudd tidligere.
– Det var borte et par dager. Det er ikke bra at det skjer, og det må man ta tak i på sentralt nivå. Dette må være oppe og gå til enhver tid, mener han.
La ned kystradioen
Fiskerne som havarerte er sterkt kritisk til at Vardø Radio ble lagt ned 1. januar i år. Oppgavene er flyttet til Bodø.
Roger Sund er tidligere kystradiooperatør i Vardø. Han har selv vært på jobb og opplevd brudd i fiberkablene til regionen, slik at de mistet kontakten med basestasjonene. Likevel hadde de fortsatt kontakt med fiskeflåten.
– Vi var så nær kysten at vi hadde direkte forbindelse via stasjonære VHF-sendere lik det som er i båtene, sier Sund.
Selv om man kanskje måtte kommunisert via andre båter med havaristen fredag, ville det vært en kortere kjede og trygghet med ekspertisen hos radiooperatørene, mener Sund. Vardø Radio hadde dessuten muligheten til å snakke med Forsvaret, som igjen kan sende med sterkere utstyr ut.
– Den muligheten har du ikke fra Bodø, uansett hvordan du snur og vender på det.
Sund sier det vil skje nye kabelbrudd og nye feil, og at den lovede doblingen av telenettet ikke er gjennomført.
– Det begynner å nærme seg to år siden redundansen (doblingen av nettet, red.anm.) var lagt på bordet som et argument for å legge ned Vardø Radio. Den styrkingen er fortsatt ikke gjennomført.
Direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom sier til NRK at arbeidet med å styrke linjene til Øst-Finnmark er i gang og forventes å være ferdig i 2019.
