Sivilforsvaret: – Vi øver for lite til å holde kvaliteten oppe

Hopp til innhold

Beredskapsledelsen ved Finnmark politidistrikt mener kuttene vil gå utover håndteringer av krisesituasjoner.

Sivilforsvarets avdeling i Vest-Finnmark mener man har skåret øvingsvirksomheten ned til beinet de siste årene.

– Sivilforsvaret er en av våre viktigste samarbeidspartnere, særlig knyttet til søk og redning og en rekke andre beredskapsforhold, sier Lars Blix Olsen, inspektør ved Finnmark politidistrikt. Han er leder for de felles operative tjenestene i landets nordligste fylke.

Har kuttet 55,5 millioner

– Kvaliteten på de tjenestene som vi skal yte går ned fordi vi rett og slett har for lavt øvingsnivå. Det bekymrer oss, sier nestkommanderende ved Sivilforsvaret i Vest-Finnmark, Iver Hauan.

De siste årene kan Sivilforsvarets kapasitet ha blitt redusert, i hovedsak på grunn av manglende øvelsesaktivitet. Etter terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 fikk Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) tilført 45 millioner kroner ekstra. De siste tre årene har regjeringen kuttet til sammen 55,5 millioner kroner, skriver VG.

Hauan forteller om store kutt i øvingsvirksomheten. I løpet av ett år skal hver av de 234 tjenestepliktige i denne delen av fylket ha et minimum på 24 timer øvelser innad i enheten. I tillegg kommer øvelser opp mot de andre nødetatene, øvelser som allerede er kuttet kraftig på grunn av dårlig økonomi.

– Det vil selvsagt få konsekvenser for de leveransene sivilforsvaret i Vest-Finnmark skal yte overfor kommune, brannvesen, politi og andre samarbeidspartnere. Vi får lavere øvingsaktivitet, det vil si at kvaliteten på de tjenestene vi kan yte blir påvirket av det.

Kan ramme Nato-øvelse

Blix Olsen bekrefter utviklingen Hauan beskriver.

– Politisk er vi pålagt å øve sammen, og så ser vi i praksis at dette har blitt vanskelig for sivilforsvaret å etterkomme. Vi ser også at sivilforsvaret i mindre grad enn det som er ønskelig har egen løfteevne av mannskaper. Det vil si mobilitet, både på barmark og på snø. Det gir en uønsket begrensning i forhold til hvordan vi ønsker å kunne bruke sivilforsvaret som en kapasitet.

DSB må kutte 30 årsverk på landsbasis etter de mange budsjettreduksjonene. Dette kan ramme forberedelsene til Natos største øvelse neste år, der 25.000 soldater skal delta, trolig i Nord-Norge.

Sivilforsvaret slipper ikke unna kuttekniven, sier direktør i DSB, Cecilie Daae.

– Vi må også gjøre vurderinger og kutte stillinger og årsverk, og vi er jo opptatt av å gjøre det på en måte som sikrer at vi i størst mulig utstrekning kan utøve primæroppgavene våre. Men det er klart at det er krevende.

NRK har gjort flere forsøk på å få Justis- og beredskapsdepartementet i tale i denne saken.