Setter av to dager til en 15 minutters MR-undersøkelse i Hammerfest

KAUTOKEINO/HAMMERFEST (NRK): I Finnmark gruer flere pasienter seg mer til pasientreisen enn til selve undersøkelsen. Sju ganger i fjor førte pasienttransporten til at pasientens helsetilstand ble forverret, viser tall NRK har fått innsyn i.

Lina og Inga Eira

LANG REISEVEI: Inga Eira og datteren Lina må reise langt for å komme seg til sykehuset.

Foto: André Bendixen / NRK

Klokken har akkurat blitt tre på natta når Lina (17) og moren Inga Eira står opp hjemme i Kautokeino.

I dag skal Lina til sykehuset i Hammerfest for å gjennomgå en MR-undersøkelse. Moren har i lengre tid vært urolig for datterens hodesmerter, og har tatt seg fri fra jobben for å følge henne på den nesten 30 mil lange reisen til byen i nord.

Ute er det vintermørkt og minus 17 grader.

– Jeg synes ikke noe om å stå opp midt på natten, men vi tar ikke sjansen på å kjøre. Det er ofte stengt over Sennalandet på grunn av dårlig vær, og det er mange dårlige veier, sier moren.

Legetimen er ikke før klokken 16.30 og selve undersøkelsen tar bare et kvarter, men skal de rekke frem i tide, må de reise med bussen klokken 04 fra hjembygda. Når de er hjemme vet de ikke ennå, men de regner med at det blir en overnatting i Hammerfest.

– Bussen stopper i Alta, og deretter tar vi hurtigbåten videre til Hammerfest. Da er vi fremme kl. 08.30, sier Inga.

De kunne ha tatt en senere avgang, men da ville de ha vært fremme kun 10 minutter før timen, og det tar de ikke sjansen på. I Hammerfest begynner ventingen.

Hentet i helikopter

Finnmark er på størrelse med Danmark, og mange av fylkets innbyggere er vant med lange avstander når de skal til behandling.

Likevel opplever mange pasienttransporten som en stor belastning, spesielt for dem som ikke er friske.

I Kautokeino møter NRK også Sonja Hætta (68). Hennes helseplager fører til at hun ofte må reise langt for å komme til ulike behandlingssteder.

Reisen til Hammerfest har også hun gjort flere ganger. Ved ett tilfelle ble hun så dårlig på bussen, at hun måtte hentes med helikopter og fraktes til sykehuset.

I fjor var hun inne til behandling på sykehuset i Tromsø. På vei hjem ble hun så dårlig at hun måtte returnere til sykehuset.

Sonja Hætta

MANGE TURER MED PASIENTTRANSPORT: Sonja Hætta har avlyst mange reiser på grunn av helsetilstanden. Det er rett og slett for krevende å gjennomføre de lange reisene.

Foto: André Bendixen / NRK

Nekter å flytte

Den pensjonerte hjelpepleieren forteller at reisingen fører til at hun blir i dårlig humør, og at det er svært slitsomt å bruke så lang tid.

– Når jeg kommer hjem etter en lang reise er jeg helt ferdig. Jeg kan føle meg frisk til å begynne med, men syk når jeg kommer hjem.

Hvorfor flytter dere ikke?

– Vi har vurdert det, men det er ikke så lett med tanke på at barn og barnebarn bor her. De er våre kjære, sier Sonja.

Hun har grønn stær, tarmbetennelse, hjerteproblemer og epilepsi, og skal snart gjennomføre flere undersøkelser i Finnmark.

– Den 28. januar skal jeg til Alta. Da må jeg ta bussen klokken 04 om natten for å rekke timen klokken 10. Så skal jeg hjem igjen.

Sonja regner med å være hjemme klokken 20:30, og sier at en slik reise tømmer henne for krefter.

– Men så skal jeg til Karasjok for en undersøkelse dagen etter. Jeg klarer ikke å gjennomføre alle disse reisene og må avlyse mange av dem på grunn av helsa, sier hun.

Eirik Palm

UTVIDER TILBUDET: Neste år kommer det nytt helsetilbud i Alta, sier kommunikasjonssjef ved Finnmarkssykehuset, Eirik Palm.

Foto: Andre Bendixen / NRK

154 avvik

Selv om lange reiseveier og dårlig planlegging kan oppleves som en uønsket hendelse for pasienten, registreres ikke det som en uønsket hendelse hos pasientreisekontorene i Helse Nord.

NRK har fått innsyn i antall avvik – uønskede hendelser – hos Pasientreisekontoret ved Finnmarkssykehuset.

I fjor opplevde helseforetaket en markant økning:

  • 2014: 41 registreringer
  • 2015: 36 registreringer
  • 2016: 20 registreringer
  • 2017: 32 registreringer
  • 2018: 154 registreringer

Årsaken til økning skyldes blant annet at Pasientreisekontoret endret rutinene for registrering av avvik.

For 2018 fordeler konsekvensene seg slik:

  • Økonomisk/administrativt: 50
  • Kvalitetsavvik: 48
  • Forsinkelse 17
  • Mistet behandling: 16
  • Ingen: 15
  • Forverret helsetilstand: 7
  • Brudd på informasjonssikkerhet: 1

(Se faktaboks for ytterligere forklaring av de ulike konsekvensene)

Sju pasienter ble dårligere

– Vi er ikke fornøyd med det, sier kommunikasjonssjef ved Finnmarkssykehuset, Eirik Palm.

Han understreker at avvikene utgjør en liten andel av de totalt 80.000 pasientreisene i Finnmark per år, men at det likevel er for mange.

– Vi jobber for å komme ned på null.

Sju fikk forverret helsetilstand. Døde noen under transport i fjor?

– Nei, pasientene ble dårligere underveis og det ble rekvirert andre fremkomstmidler for å frakte pasienten, sier Palm.

Han håper og tror at det skal bli færre slike turer neste år.

– Da utvides tilbudet i Alta slik at mange får kortere reisetid i Finnmark.

Skjønner ikke avstandene

Irene Ojala

STORE AVSTANDER: Irene Ojala i Pasientfokus sier mange politikere ikke forstår hvor lange reisene i Finnmark kan være.

Foto: André Bendixen / NRK

Det er reglene for pasientreiser som ligger til grunn for hvordan pasientene får lagt opp sine reiser. Ifølge forskriftene skal pasienter først og fremst benytte seg av tilgjengelig rutegående transport.

Reglene for pasientreiser har tidligere blitt kritisert for ikke å være tilpasset distriktene, som har et dårligere rutetilbud enn storbyene.

Irene Ojala fra den frivillige og politisk uavhengige organisasjonen Pasientfokus, sier mange politikere ikke skjønner hvilke avstander det er i et fylke som Finnmark.

– De skjønner ikke hvor langt det er fra Kautokeino til Hammerfest, og de skjønner ikke hva det vil si for et sykt menneske å stå opp klokken to på natten, sier Ojala.

– Må ansvarliggjøre feil

Hun jobber for at pasienter i Finnmark skal ha et like godt tilbud som pasienter andre steder i landet.

– Vi har vært klar over at det har vært mange avvik, men vi har også forstått, etter å ha snakket med pasienter, at mange avvik ikke ble loggført tidligere.

Derfor presset hun på for at helseforetakene i Nord-Norge skal bli bedre på å føre avviksmeldinger.

– Vi ønsker jo ikke noen noe vondt, men at sykehusene skal føre internkontroll og lære av feilene. Samtidig som man skal kunne ansvarliggjøre de som begår feil. Jeg er ikke overrasket over at det er så mange avvik, og jeg tror det er enda flere enn det som kommer frem.

Overraskende beskjed

Lina Eira

MISTER SKOLEN: Lina Eira frykter hun går glipp av to skoledager på grunn av en 15 minutter lang undersøkelse på sykehuset.

Foto: André Bendixen / NRK

I Hammerfest har klokken blitt ni om morgenen. Lina og moren spiser frokost på et hotell i byen. Det er nå seks timer siden de sto opp.

Lina går andre året på helsefag på den videregående skolen i Alta. Hun har en innlevering mot slutten av uken, og forteller at en slik todagers reise går ut over skolearbeidet.

Etter frokost går Lina og moren mot sykehuset.

– Jeg har blitt tipset om at det er lurt å stikke innom avdelingen. Kanskje det er noen som har avbestilt eller noen som ikke dukker opp, sier moren.

Og plutselig får de en overraskende beskjed. Det har dukket opp en ledig time, tre og halv time tidligere enn oppsatt tid. Dermed rekker de siste båt fra Hammerfest i retning av Alta.

– Hurra! Det betyr at vi kan reise hjem i dag. Da slipper vi å overnatte her, sier Inga.

Eirik Palm sier det er beklagelig at turen til Lina og Inga ikke var bedre planlagt av helseforetaket.

– Det er klart at det er langt, og vi kunne ha vært flinkere med planleggingen. Det har vi ikke vært i dette tilfellet, og det beklager vi.

Fremme - etter sykehustur

HJEMME: Glad for å være hjemme. En dag tidligere enn fryktet.

Foto: Inga Eika / privat