Seks grunner til at oljeeventyret lar vente på seg i nord

I lang tid har norsk oljebransje ment at det nye norske oljeprovinsen befinner seg på den nordligste delen av norsk sokkel. Men nå er det flere grunner til at selskapene vegrer seg for å investere.

Oljeplattform i solnedgang

DNBs oljeanalytiker sier det er ingen som egentlig har apetitt på store utbygginger i oljebransjen akkurat nå. Bildet viser oljeplattformen Oseberg Øst i silhuett mot kveldshimmelen.

Foto: Roger Hardy / Samfoto

Den «nye oljeprovinsen», det «nye oljeeventyret», det «nye Stavanger». Det har vært mange store ord om framtiden for Nord-Norge, når oljebransjen har sett seg om etter nye utbygginger.

I 2012 var oljeoptimismen stor i Barentshavet. Oljedirektøren meldte at hun fikk stjerner i øynene av å se på seismikkdataen funnet i det østlige Barentshavet.

Året etter spratt Statoil Champagne på Veidnes utenfor Nordkapp og erklærte at her skulle nå oljen ilandføres, og ordførere og befolkningen viftet med det norske flagget på vegne av de framtidige arbeidsplassene.

Men det er få som spretter sprudlevann over olje i nord i disse dager. Her er noen av årsakene til at de store utbyggingene i nord foreløpig er på vent.

Tesla hurtiglader på Solli i Østfold.

Salget av flytende drivstoff kommer til å gå ned fordi det blir flere elbiler mens forbrenningsmotorene blir mer effektive.

Foto: NRK

1. El-biler

Ja, du leste riktig. Kostnadene for elektrifisering innen transport er gått betydelig ned.

Thina Saltvedt, sjefsanalytiker i Nordea markeds sier til NRK at det virker som at oljebransjen begynner å se alvoret og ta inn over seg den økende bruken av elbiler. Dette påvirker igjen investeringene innen oljebransjen.

I tillegg er det slik at det Kina gjør, påvirker alle andre. Ifølge det internasjonale energibyrået har nå Kina større fokus på å få renere byer med bedre luftkvalitet. Dette kaster Kina inn i en posisjon som verdensledende innen vind, sol, kjernekraft ... og elektriske kjøretøy. Dette betyr mye, fordi Asia skal anslagsvis stå for mer enn 70 prosent av verdens olje- og gassimporteringen innen 2040.

Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DnB NOR

Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DnB, forteller om manglende investorvilje.

Foto: DnB NOR

2. Vil ikke vente 10 år

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markeds er klar i sin tale; Ingen i oljebransjen har appetitt for noen større utbygginger akkurat nå. Årsaken er rett og slett usikkerheten rundt hvor mye av pengene man får igjen.

Ifølge Kjus er det rett og slett beslutningsvegring i hele bransjen, fordi man er usikre på hvor stort oljebehovet kommer til å være framover.

Ifølge ham er det få som ønsker å vente 10 år før de ser den første avkastningen av investeringene sine. De vil vente maks tre år, forteller Kjus og legger til at dette gjelder over hele verden slik tilstanden er nå.

Illustrasjon av Norge sett nordfra

Norge sett nordfra: Oljefunnene er ikke like store i nord som andre steder i Norge hvor det allerede finnes infrastruktur for oljevirksomhet.

Foto: Norsk olje og gass

3. Infrastruktur

For å få til punkt to, så er alt avhengig av infrastruktur. Derfor må en ny utbygging være på et sted hvor dette allerede finnes, eller i tilknytninger til andre prosjekt som har infrastrukturen på plass.

Kjus trekker fram Johan Sverdrup-feltet som et eksempel. Feltet ble funnet i 2010, 160 kilometer vest for Stavanger, hvor infrastrukturen jo allerede er på plass. Funnet er for øvrig det femte største funnet på norsk sokkel, mens i Barentshavet og den nordligste delen av Norskehavet har ikke funnene vært like store.

Thina Saltvedt

Konkurranse fra andre oljenasjoner presser oljeprisen ned, forteller Thina Saltvedt i Nordea Markets.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

4. Konkurrenter

Den amerikanske skiferoljeproduksjonen regnes som veldig fleksibel, og de amerikanske skiferoljeprodusentene kan gire opp kraftig når oljeprisen stiger.

Dette er utfordrende for OPEC-land, som gjerne selv vil styre prisene og markedet. Norge er ikke medlem i OPEC, men får drahjelp når OPEC gjør avtaler som får oljeprisen opp.

Veksten i USAs olje- og gassproduksjon fra skifer er trolig den kraftigste noe land noensinne har levert, mener det internasjonale energibyrået, ifølge E24.

Samtidig er det nå billig olje å få ifra Midtøsten, påpeker Saltvedt til NRK.

Johan Castberg produksjonsskip

Johan Castbergfeltet i Barentshavet ligger midtveis mellom Finnmark og Bjørnøya og inneholder nok olje til 30 års drift. Feltet er planlagt hentet opp ved hjelp av et produksjonsskip tilsvarende Nornefeltet.

Foto: Illustrasjon: Statoil

5. Presset ned prisene

I snitt viser tall fra Rystad Energy at oljeselskapene har klart å kutte prisene for nye utbygginger med 16 prosent, etter oljekrisa.

Johan Castberg-feltet som blir det neste feltet i den øverste delen av Norskehavet, har presset prisene på leverandør og utstyr så langt ned man kommer, og velger en løsning som er gunstige på pris.

Økonomisk utvinnbare petroleumsreserver i Johan Castberg er beregnet til 450–650 millioner fat olje, og lisenshaverne har valgt å bygge ut Johan Castberg med en skipsformet, flytende produksjonsenhet, en FPSO, med eksport av olje direkte fra feltet til markedet (endelig investeringsbeslutning tas mot slutten av året).

En av årsakene til at prosjektet blir gjennomført er rett og slett at mange av investeringene allerede er gjort, forklarer Saltvedt i Nordea.

Hun forteller at i slike prosjekter er man avhengig av oljeprisen i den første fasen av prosjektet, men det er ikke så viktig i de seinere fasene.

Men for nye prosjekter, som må ta denne første kostnaden i en tid hvor oljeprisen ikke er så høy, kan risikoen være for stor.

Barentshavet

Blokkene som ble lyst ut 24 konsesjonsrunde i sommer er merket med rødt på dette kartet.

Foto: Olje- og energidepartementet

6. Få funn

I Barentshavet har man lenge hatt en holdning om at flere funn kan bli knyttet sammen til en felles løsning, noe som avhenger av at det gjøres flere oljefunn.

Sommerens jakt i Barentshavet har vært full av skuffelser. Statoil fant for eksempel bare litt gass i den mye omtalte letebrønnen Korpfjell i Barentshavet. Et resultat som blir betegnet som skuffende.

Statoil skal i 2018 bore flere brønner i området, og oljebransjen selv påpeker at det i Barentshavet kun er boret i underkant av 150 brønner, mens det i Nordsjøen er boret 1800.

OMV vurderer også nå sitt konseptvalg for Wisting-feltet, og sier til Teknisk ukeblad at de er trygge på at dette er et «robust» utbyggingsprosjekt. Planen er å ta konseptvalg innen utgangen av 2018, og ta en endelig investeringsbeslutning sent i 2020 eller tidlig 2021.