Seks grunner til at det ikke blir olje fra Barentshavet med det første

Oljeplattform

BARENTSHAVET: Rundt 130 letebrønner er boret i Barentshavet de siste 30 årene, og kun ett felt er bygd ut. Snart åpnes nye områder i Barentshavet i den 23.konsesjonsrunden.

Foto: Stockmarket / I-415-0110 / Stockmarket

I forrige uke kom oljedirektør Bente Nyland med oljedirektoratets oppsummering for 2014 og deres prognose for framtiden.

Hun understreket at Barentshavet har store muligheter, og at det innad i bransjen diskuteres mye hvilken rolle Barentshavet vil spille i framtiden.

Vi har samlet sammen flere av faktorene som nå oljebransjen legger vekt på når de skal vurdere nye investeringer.

1. Oljeprisen er historisk lav

Til tross for at oljeprisen gjorde et stort hopp i forrige uke, ligger den fremdeles under 50 dollar fatet. Det innebærer en nedgang fra 110 dollar fatet for ett år siden. De siste årene har oljeprisen vært på et historisk høyt nivå, noe som har ført til flere investeringer. Men når oljeprisen nå normaliserer seg, betyr det naturligvis at det ikke er like lønnsomt å bygge ut nye felt med det første. Til tross for høy aktivitet på norsk sokkel, var det kun ett nytt prosjekt det ble søkt på om å bygge ut.

2. Høye kostnader

Mens oljeprisene har vært høye har også kostnadene økt. Når oljeprisen faller, så kan ikke kostnadene fortsette å øke. Det går ut over selskapene, som må ta konsekvensene. En måte å få kontroll på dette er også å sette prosjekter på hold. Det har samtidig vært store overskridelser på norsk sokkel de siste årene. Oljedirektoratet har pekt på svakheter i gjennomføring av utbygginger og dårlig planlegging. Dette betyr at flere selskaper nå må effektivisere og kutte kostnadene innad i første omgang.

3. Prioriterer andre felt

Hovedvekten av investeringene vil de nærmeste årene ligge på vedlikehold og utbedring av eksisterende felt, samt det planlagte gigantfunnet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Oljedirektør Bente Nyland sa forrige uke at norsk oljebransje først bør ta ut resten av olja som ligger i Nordsjøen, for her eksisterer infrastrukturen allerede, og det blir vanskelig å komme tilbake når man har forlatt området.

Statoil vil ikke avlyse oljeventyr i nord, men innser de at de må bruke god tid på å vurdere hvor de for eksempel skal lete.

– Det er klart vi må ta med det i vurderingen videre. Særlig når vi ser at industrien er under press, og en opplever høyere kostnader og lavere lønnsomhet, sier Morten Eek i Statoil.

4. Prioriterer andre land

Internasjonale oljeselskap betyr internasjonale prioriteringer.

– Statoil er for eksempel et internasjonalt selskap, og de ønsker å gjennomføre de prosjektene som er mest lønnsomme. Det er deres jobb. Når prisen går fra 130 dollar fatet til 50 dollar fatet, så legger man til side de marginale prosjektene, og noen av prosjektene i Barentshavet er mer marginale enn andre på denne jordkloden, sier samfunnsøkonom Jørunn Greibrokk til NRK.

5. Infrastruktur må på plass

I et område som Barentshavet med lite infrastruktur er det nødvendig å bygge opp langsiktige og robuste løsninger.

– Barentshavet har store muligheter. Samtidig er det utfordringer som må løses. Det er lange avstander som gjør at logistikk og beredskap må samkjøres for å få ned kostnadene, mener oljedirektør Bente Nyland.

6. Miljø

Samfunnsøkonom Jørund Greibrokk sa forrige uke at miljø også vil spille en rolle når oljeprisen flates ut.

– Nye felt kan være problematisk å få politisk vilje for når lønnsomheten blir lavere. Man kan akseptere noe miljøskade hvis lønnsomheten er ekstrem – man har på sett og vis ikke råd til å si nei. Men blir lønnsomheten mer marginal, hvorfor skal man da sette miljøet på spill? Det er en politisk dimensjon ved akkurat dette, sier han.

Når det er sagt så er det planen at ENI Norge starter oljeproduksjon fra Goliat-feltet i år.

Goliat-feltet ligger 85 kilometer nordvest for Hammerfest, og er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet, dog noe på overtid.