Se de spektakulære kuldefenomenene

Selv om det er kaldt, så kan det lønne seg å ta en tur ut. Det er jo så mye spennende å se!

4. februar fanget Tor Sæther et sjeldent lysfenomen på himmelen, såkalte lyspilarer i Karasjok.

4. februar fanget Tor Sæther et sjeldent lysfenomen på himmelen over Karasjok: Såkalte lyspilarer.

Foto: Tor Sæther

Det har vært veldig kaldt den siste tiden. Mange steder har gradestokken vist under 20 minusgrader, og i Finnmark har det krøpet nærmere minus 40 enkelte steder.

Selv om det da kanskje frister mest å sitte inne foran peisen med ipaden eller ei god bok i hånden, så kan det likevel være verdt å ta seg en tur ut.

For den bitende kulda kan også by på spektakulære værfenomener.

Bisol

Et av de mest fascinerende fenomenene er bisol. Da ser det ut som om det er to eller tre soler på himmelen.

Bisol i Kautokeino har vært et vanlig syn når kulda setter inn når sola kommer tilbake i januar.

Bisol er ikke helt uvanlig i Kautokeino når sola har kommet tilbake og kuldegradene siger på i januar.

Foto: Ole Bæhr

Den siste tiden har man funnet bilder av dette på sosiale medier fra både Karasjok, Kautokeino og Akershus.

Bisolen kommer til syne når solstrålene treffer iskrystaller i lufta – de må være sekskantede og flate. Ofte befinner disse iskrystallene seg i høye slørskyer, men de kan også bli til i lavlandet når det er ekstra kaldt. Da fryser vanndampen i lufta, og blir til iskrystaller.

For at fenomenet skal kunne observeres må skyene bestå kun av iskrystaller, noe som krever en temperatur på nærmere 40 minusgrader.

Halo

Halo er mer enn bare en Beyoncé-låt. Det er også et ganske kult kuldefenomen.

Det er i slekt med bisola og oppstår når sola reflekteres i iskrystaller i lufta. Men til forskjell fra bisola, så trenger det ikke være mer enn om lag 15-20 minusgrader før haloen dukker opp.

Da ser det rett og slett ut som en regnbue på den klare vinterhimmelen.

Kulda skaper optisk fenomen

Dette bildet er tatt i 17 minusgrader i Drammen.

Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK

Lyspilarer

Dette fenomenet ser ut litt sånn som det høres ut. Det er rett og slett søyler av lys som strekker seg opp mot himmelen.

Det kommer av at kunstig lys fra bakken reflekteres i iskrystaller i lufta.

For at lyspilarer skal oppstå må det være kaldere enn minus 10, og et lavt nivå av vanndamp i lufta.

Se bilde av lyspilarer øverst i saken.

Snø i ansiktshåret

Mange har nok opplevd at hår, øyevipper, skjegg og øyenbryn fryser til når gradestokken viser tosiffrede kuldegrader.

Hårene i ansiktet fungerer nemlig som isolasjon for huden – og da setter kuldegradene seg i skjegget i stedet for å trekke inn i huden.

Så at ansiktshåret fryser til, er egentlig bare en bra ting. Og så ser det jo ganske kult ut!

I Karasjok er det så kaldt at man får istapper på øyenvippene.

I Karasjok er det så kaldt at Daniel Simonsen har fått istapper på øyenvippene.

Foto: Daniel Simonsen

Varmt vann som fryser i vinterkulda

Er det skikkelig kaldt, kan det være artig å gjøre det stadig mer populære varmtvannseksperimentet.

Det går rett og slett ut på å kaste varmt eller kokende vann ut i den iskalde lufta og se at det blir til vanndamp foran deg – før det rekker å treffe bakken.

For å få denne effekten bør det være minus 25 grader eller kaldere. Hvis det er varmere, kan det hende at vannet bare blir til snø i stedet.

Trine Beate Johansen kaster varmt vann som blir til vanndamp over hodet

Trine Beate Johansen gjør som mange andre har gjort – kaster varmt vann over hodet, som blir til vanndamp.

Foto: Tomine Johansen

Iståke

Det kan være en magisk opplevelse å gå forbi et jorde eller et vann når det er skikkelig kaldt. Da legger nemlig ofte iståka seg.

Tåka er egentlig vanndamp som har frosset til iskrystaller som svever i lufta. Det må som oftest være under 30 minusgrader for at dette skal skje.

Karasjok

Her har fotograf Jan Helmer Olsen fått et riktig blinkskudd med både bisol og iståke i Karasjok.

Foto: Jan Helmer Olsen / Jan Helmer Olsen

Effektiv vs. målt kulde

Det siste fenomenet på denne lista er ikke et du kan se, men du kjenner det veldig godt.

For selv om gradestokken viser én temperatur, så kan kuldeopplevelsen være et hakk eller fem drøyere. Når vinden gir kuldegradene fart, blir den effektive kulden – altså den du kjenner på huden – enda sterkere.

Det kan bety at selv om det «bare» er minus 20 grader, så kan temperaturopplevelsen være mellom 30 og 40 minusgrader, for eksempel.

Så da er det bare én ting som gjelder når du skal ut i kulda: Å kle seg godt!

Kjenner du til enda flere kuldefenomener? Eller har du noen kule bilder? Send oss en e-post på finnmark@nrk.no, eller bruk emneknaggen #nrkfinnmark på Instagram.