NRK Meny
Normal

Satte ny lakserekord i Finnmark

I 2017 ble det tatt rekordmange storlaks i fylket.

Hund og laks

Finnmarks-laksen er elsket av alle. Og i fjor var det ekstra mye av den.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Både i størrelse og totalt kvantum ble det satt rekorder i lakseelvene i Finnmark i 2017. I elvene som Finnmarkseiendommen, FeFo, forvalter, hadde hele fem elver fangster ingen noensinne har sett maken til.

Totalt i Finnmark, inkludert Altaelva og Neidenelva, ble det meldt inn 90,5 tonn laks fordelt på mer enn 24.000 fangster. Tallene fra norsk side av Tanavassdraget er ventet senere.

Ifølge Norske Lakseelver er prognosen for hele Norge i 2017 om lag 132.000 fanga laks. Og uten at statistikken for Tana foreligger utgjør dermed fisket i Finnmark drøye 18 prosent av all villaks som fanges.

Skryter av forvaltningsjobben

– Først og fremst er dette dyktige forpakteres fortjeneste. Forpaktere som står på og som har utvikla og opparbeida en enorm kunnskap og et sterkt ønske om å få lakseelvene til å blomstre. Vi ser er at det er stadig flere lakseelver som kommer og blir gode elver og det er jo en del av målet vårt.

Eirik Palm

Kommunikasjonsansvarlig i Finnmarkseiendommen, Eirik Palm, gir elveforpakterne mye av æren for det eventyrlige laksefisket.

Foto: Andrè Bendixen / NRK

Det sier Eirik Palm som er kommunikasjonsansvarlig i FeFo, som legger til at det er flere faktorer som bidrar til rekordåret.

– Først og fremst viser dette at elvene er gode og sunne, og at det er gode forhold for laksen. Så har det vært gjort en del tiltak i flere elver. Blant annet er det begrensninger på fiske av hunnlaks, og det er jo for at man skal få høyest mulig reproduksjon.

Rekord i alt

Vestre Jakobselv hadde rekord både i antall kilo og i antall laks. Så har også storlaksen satt sitt preg på sommeren. 2017 ble det beste storlaksåret noensinne, med drøye to tusen laks over sju kilo.

Laksefangst i utvalgte FeFo-elver i 2017
Foto: FeFo

FeFo har forpakta bort ansvaret for lakseelvene til ulike foreninger som gjør forvaltningsjobben. De krever her inn ei årlig forpaktningsavgift, hvor elvene som har størst inntjening, betaler mest.

– Dette er Robin Hood-metoden, sier Eirik Palm.

Deler av denne avgifta blir avsatt til ei støtteordning som forpakterne kan søke på. Her prioriteres de små vassdragene foran de store.

– Og da får vi flere ressurser i de små elvene. Forpakterne der får drahjelp til å utvikle elvene bedre til for eksempel laksetrapper, vakthold og opplæring. Så sånn sett kan vi nok forvente at det er flere elver som etter hvert vil utvikle seg til gode lakseelver, sier Palm.

– Vil fangstene fortsette å øke i åra som kommer?

– Det er ingen grunn til at de ikke skal gjøre det. Men våre fagfolk mener at elvene vil nå en topp på et tidspunkt. Men hvis det er slik at reproduksjonen er så god, så er jo det et meget godt utgangspunkt, sier Eirik Palm.