Mikkel Bongo sitter utenfor teltet ved veikanten og joiker og spiller på sin hjemmelagde gitar. Travle turister stanser noen minutter og betaler noen slanter for å kunne skryte av at de har hørt ekte samejoik.
Historien er hentet i et historisk tilbakeblikk fra NRKs enorme TV-arkiv, som viser hvordan reindriftssamene i 1966 tjente noen ekstra kroner på turistene som kom til Finnmark.
Mikkel Bongo har slått seg sammen med familien Mattis Penta som prøver å tjene noen kroner på å vise seg fram med reinsdyr og hunder. I tillegg selger de kommager, skinn og reinsdyrhorn.
– Mye fortjeneste blir det ikke av turisttrafikken, sier Mattis Penta. Men litt blir det jo når et par hundre turister er innom leiren samtidig.
Konkurransen om turistene er hard, og da gjelder det å lokke med fine varer som skaller, reinsdyrskinn, skinnposer og horn.
Turisttrafikken ikke populær hos alle
Men denne type salg og turisme er ikke fylkesarbeidssjef Eivind Karlsen begeistret for.
– Dette at enkeltpersoner sitter langs veiene og driver kjøp og salg må vi få en slutt på. Det er ikke pent, og jeg tror heller ikke det er rasjonelt, sier fylkesarbeidssjef Eivind Karlsen.
Fylkesarbeidssjefen ønsker heller å organisere salget ved at man får en mer konsentrert omsetning.
Ikke alle bryr seg om turistene
Inne på Finnmarksvidda har Johannes Sokki sommerplassen sin.
Folket her bryr seg ikke om turistene, de har jobb nok med å passe reinflokken på sommerbeite. I tillegg fisker de og plukker bær, som blir tatt med til Kautokeino og selges der.
Tjue år gamle Inga banker og binder sennagress til innlegg i kommagene. Ennå finnes det mange samer som er glad i den opprinnelige næringa si, og det frie livet på vidda, selv om problemene kan være mange og pengene få.
Pengene ruller nok lettere inn langs turistveiene der Mikkel Bongo sitter med sitt instrument av en tomkasse, en streng og en kniv og sin form for moderne sameturisme.
