Keskitalo: – Talen var et varsko

Nyttårstalen til sametingspresidenten har fått sterke reaksjoner, blant annet om være en «klagesang til folket». Nå svarer Aili Keskitalo på kritikken.

Aili Keskitalo

Flere sentrale personer er kritiske til sametingspresident Aili Keskitalo sin nyttårstale.

Foto: Sergey Gavrilov/Gavrilov Media / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo viste i talen 1. nyttårsdag til at statsbudsjettet inneholder solid vekst og storstilt satsing på norske barnehager, skoler og kulturinstitusjoner. Samiske forhold har verre kår i budsjettet, mener hun.

– Det samiske samfunnet, med sine skoler og barnehager og museer og øvrige kulturtilbud, opplever kutt i støtten, sa Keskitalo.

Se talen her.

Blandet mottakelse

Nyttårstalen har fått ulik respons. Stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen ber statsministeren lytte til sametingspresidenten. Ap-leder på Sametinget, Vibeke Larsen, fikk ingen «kvalmende følelse» denne gangen, men er ikke enig i at Sametinget skal si «nei til alt».

«Klagesang til folket» er navnet på kommentaren skrevet av kommunestyrerepresentant i Hammerfest, Ole Martin Rønning (H), som ble publisert av Altaposten i går. Han kritiserer nyttårstalen for å være et surkete rop om mer penger og makt.

Sametingspresidenten er kjent med kritikken. Aili Keskitalo mener politikere må forstå at det ikke bare er norsk politikk som handler om makt- og resursfordeling:

– Det bør også høyrepolitikere i Hammerfest ta innover seg, sier hun.

reax-facebook

Nyttårstalen har også skapt engasjement på Facebook.

Foto: Facebook

Politisk budskap

– Jeg skjønner at min nyttårstale kan oppfattes som et politisk budskap. Det er det også. Talen var et varskorop i forhold til en forverret budsjettsituasjon, sier sametingspresidenten.

Keskitalo trakk i talen frem at samene fortsatt er en del av samfunnet, og at nordmenn og samer har levd sammen i århundrer. Men fremdeles går samiske barn på skolen hver dag uten lærebøker på eget språk, påpekte hun. Både Sameskolen for Midt-Norge i Hattfjelldal, og Sirma oppvekstsenter i Tanadalen i Øst-Finnmark, ble begge nylig vedtatt nedlagte.

– I talen min har jeg helt konkrete eksempler på hvordan situasjonen har forverret seg, men jeg forstår at de som politisk uenig med meg kommer på defensiven, sier hun.