Sametinget inntar Stortinget

Hopp til innhold

Over hele Stortinget forteller skiltene som for anledningen er på samisk at dette ikke er en vanlig uke på Løvebakken.

– Jeg synes vi har blitt tatt veldig godt imot på Stortinget. Her er det skiltet på samisk slik at vi skal finne fram. Det er en fin setting, sier sametingspresident Aili Keskitalo, som representerer Norske Samers Riksforbund (NSR).

Hun og de andre sametingsrepresentantene har for første gang byttet ut Sametinget i Karasjok med Stortinget i Oslo som møtested for plenumssamlingen denne uka.

I et historisk perspektiv er møtet spesielt. For over 30 år siden, i 1979, sultetreiket samer utenfor Stortinget under Alta-konflikten. Kampen mot utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva og anerkjennelsen av samiske rettigheter ledet etter hvert til etableringen av Sametinget, som i dag altså avholder sitt første, historiske møte i Stortinget.

Utenfor Stortinget i dag er det noe mer fargerikt enn samiske skilt som vitner om det historiske besøket.

– Når det kommer en hel delegasjon samer ikledd kofter gående gjennom Oslos gater på vei til Stortinget, så er det mange som sperrer opp øynene litt. Men hittil har det bare vært hyggelige kommentarer, forteller Keskitalo.

Selv om de tilfeldige møtene med overraskende folk langs gatene i Oslo har vært et velkomment inntrykk, er møtene med kollegene på Stortinget det viktigste for sametingspresidenten.

– Vi håper at stortingsrepresentantene vil følge hele, eller deler, av våre forhandlinger når vi åpner plenumsmøtet på onsdag. Det kan være en god anledning for dem å sette seg inn i aktuelle saker på Sametinget, mener hun.

Markerer Sametingets posisjon

Forslaget om å legge Sametingets plenumsmøte til Stortinget ble lagt fram for to år siden av sametingsrepresentant Anita Ravna.

Da stortingspresident Olemic Thommesen i fjor besøkte Karasjok i forbindelse med Sametingets 25 årsjubileum, ble forslaget diskutert.

– Det var egentlig meningen at vi skulle ha dette plenumsmøtet i fjor i forbindelse med jubileet, men vi er veldig glad for at vi har fått det til nå, sier Thommesen.

Han mener møtet i Oslo denne uka understreker at det er et godt forhold mellom Sametinget og Stortinget.

– Jeg tror det er viktig at vi har et godt klima. Jeg føler at jeg snakker veldig bra med Sametingets ledelse og vi blir enige om det meste, forteller stortingspresidenten.

Den første sametingspresidenten, Ole Henrik Magga, mener Stortingets invitasjon til Sametinget markerer det gode forholdet parlamentene imellom.

– Det er helt i tråd med hva Stortinget har stått for fra første stund overfor Sametinget. Vi har blitt behandlet som kolleger hele tiden og følt oss meget velkommen på Stortinget, forteller Magga.

Generasjonsskifte

Selv om Magga hadde store visjoner for Sametinget da han begynte i sitt arbeid som sametingspresident i 1989, så han ikke for seg at Sametinget en dag skulle avholde møte på Stortinget.

– Jeg turte ikke tenke tanken den gang da helt i begynnelsen, men synes at det er kjempeflott at det gjøres nå, sier Magga opprømt.

Samtidig mener han markeringen er nødvendig for å vedlikeholde bevisstheten om samepolitiske spørsmål blant dagens stortingspolitikere.

– Da Sametinget ble til var bevisstheten veldig stor på Stortinget og befolkningen i Oslo, men det har skjedd et generasjonsskifte siden den gang, forteller Magga.

Likevel tror ikke den tidligere sametingspresidenten at plenumsmøtet på Stortinget har en større verdi enn at det anerkjenner Sametingets status i det norske demokratiet.

– Man skal ikke overdrive betydningen utover at det er en markering, påpeker Magga.

Også stortingspresident Thommesen som har invitert Sametinget til Oslo denne uka mener invitasjonen i stor grad handler om annerkjennelse.

– Dette er en understrekning av et godt forhold og har en politisk verdi i og for seg, men først og fremst knyttes dette til jubileet. Først og fremst så hører Sametinget hjemme i Finnmark, og det er det gode grunner til, sier han.

Mer enn bare en markering

Nåværende sametingspresident, Aili Keskitalo, mener møtet symboliserer at Sametinget er en del av det norske demokratiet.

– Dette er en sterk demonstrasjon om at mye har skjedd i det samiske og det norske samfunnet siden Alta-saken da samene demonstrerte utenfor Stortinget. Nå er vi på innsiden, så noe har skjedd på disse 30-årene, forteller hun.

Keskitalo vil likevel ikke gå med på at plenumsmøtet på Stortinget ikke har noen politisk verdi utenom at det er en markering og en annerkjennelse.

– Det er slik at Stortinget er viktig, spesielt i denne stortingsperioden da vi har en mindretallsregjering. Da vet vi at mange saker avgjøres her på Stortinget, sier Keskitalo.

Hennes kollega på Sametinget, Christina Henriksen, er enig med sametingspresidenten, og håper på å få muligheten til å møte flere stortingsrepresentanter under besøket i Oslo.

– Nå er vi nærmere enn noen gang de som tar beslutningene som i veldig stor grad påvirker oss og det samiske samfunnet, sier Henriksen.

– Stortingspolitikere har et ansvar

På grunn av kommune- og fylkestingsvalget har mange stortingspolitikere ferie denne uka. Noen er også på internasjonale reiser.

Likevel tror Henriksen at flere stortingsrepresentanter vil følge deres plenumsmøte i Stortinget.

– De stortingspolitikerne jeg har kommunisert med har vært svært klar over vårt plenumsmøte her på Stortinget. Jeg vet at det er en del som har fått avtale om møter og diskusjoner med politikere fra Stortinget, forteller hun.

Hun mener at storingsrepresentantene har et ansvar om å få med seg sakene som blir diskutert under Sametingets besøk i hovedstaden.

– De har et visst ansvar selv om de har litt lang ferie. For å styre Norge bør du ha en viss kunnskap om samiske forhold. Det er kanskje ikke lett å få i løpet av en kjapp komitéreise hos offentlige institusjoner, sier Henriksen.

Selv om hun ser fordelene med at hun og hennes kolleger på Sametinget har muligheter for å skape relasjoner med stortingsrepresentanter under besøket i Oslo, tror Henriksen ikke at plenumsmøte på Stortinget skal gjøres til noe regelmessig.

– Jeg tror ikke vi skal gå for å ha årlig møte i Oslo. Det er et tydelig signal fra Sametinget om at vi ønsker å ha et sterkere og nærmere forhold til våre kolleger i Oslo. Jeg håper jo at det er gjensidig, sier hun.

Sametingspresidenten vil derimot ikke utelukke at plenumsmøtet på Løvebakken kan være starten på en regelmessig ordning.

– Vi vil vurdere hvordan dette har fungert, det møtetekniske, og vurdere nytteverdien. Jeg ser ikke bort ifra at dette kan gjenta seg om det viser seg at dette er vellykket, sier Keskitalo.