Sametingspresidenten: – Man må vel ikke hente en mann fra månen for å ta avgjørelser i samiske saker

Sametinget ønsker mer innflytelse i organet som behandler reindriftssaker. Det vil ikke den norske stat være med på.

Aili Keskitalos åpningsinnlegg

Sametingspresident Aili Keskitalo – her på Stortingets talerstol – mener norske myndigheter må komme Sametinget i møte på kritikken før de utnevner medlemmer til Reindriftsstyret.

Foto: TOR-EMIL SCHANCHE / NRK

Den samiske kulturen har i mange år stått steilt mot norske myndigheters praksis.

Reindriftssamene mener at de ikke har blitt hørt av staten, og Sametinget har lenge vært misfornøyd med hvordan organet som behandler reindriftssaker – Reindriftsstyret – fungerer.

Konflikten bunner i korthet i at samene har rett til og behov for å ta egne avgjørelser i saker som angår dem. Men Sametinget og andre samiske organer føler at norske myndigheter vil kontrollere, og delvis overprøve, denne selvbestemmelsen.

Ønsker samisk leder

Denne konflikten har nå ført til at Sametinget boikotter Reindriftsstyret. De skulle egentlig ha utnevnt tre av sju medlemmer til styret, men siden august 2018 har styret kun fungert med fire medlemmer utnevnt av Landbruks- og matdepartementet.

Bare én av de fire driver med rein.

– Sametingets medlemmer har vært i mindretall, og styrets leder har alltid vært oppnevnt av staten, forklarer sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

– I tillegg har departementet i flere tilfeller overstyrt Reindriftsstyret. Da kan man spørre seg hva vitsen med styret er.

Skilling av tamrein

Det har vært mange konflikter innenfor reindrifta de siste tiårene. I mars 2018 gikk et flertall i Sametinget inn for å boikotte det offentlige Reindriftsstyret.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Sametinget er klare til å utnevne sine medlemmer om så i neste uke, men da må departementet gi dem reell innflytelse, sier Keskitalo.

– Vi ønsker at i alle fall halvparten av medlemmene skal være samisk oppnevnte, inkludert lederen. Styrelederen må ha kompetanse innenfor reindrift – dette har ikke alltid vært tilfelle.

Mann fra månen

Lodve Solholm, en pensjonert fylkesmann fra Vestlandet, er styreleder nå.

Forklaringen på at lederen ikke har reindriftsbakgrunn, er at det er verdifullt med perspektiver utenfra – og en vil unngå habilitetsspørsmål.

Lodve Solholm

Overfor de som er misfornøyde med saksbehandlingen i styret, påpeker leder Lodve Solholm at de er pålagt å forholde seg til og forvalte den gjeldende loven. – Vi kan følge opp og sende signaler til departementet om at politikk bør endres. Men det er kun Storting og regjering som kan vedta politikk, og Reindriftsstyret skal følge den.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– I et forvaltningsstyre er det fornuftig å ha bred kompetanse, sier Solholm.

– Det er selvfølgelig de som har skoen på som vet hvor den trykker, men utenfra kan man stille spørsmål som reindrifta ikke ser selv.

Fra samisk hold oppfattes dette som provoserende.

– Man må vel ikke hente en mann fra månen for å kunne ta avgjørelser i samiske saker. Det har vi klart fint selv i mange år, sier Keskitalo.

– Det virker som om samiske saker er de eneste hvor det ikke lønner seg å ha kunnskap om samiske forhold.

Skriver seg ut

Staten har nå varslet en forskriftsendring, slik at de kan utnevne medlemmer om Sametinget ikke gjør det.

Derfor mener Alf Johansen at Sametinget handler uklokt. Han er den eneste reindriftssamen som er utnevnt av staten til Reindriftsstyret.

– De skriver seg ut av å kunne ha innflytelse, sier han.

– Jeg begynner å tvile på hvilken tillit Sametinget bør ha i samiske samfunn.

Alf Johansen

– Det er reindrifta som blir lidende under Sametinget, sier reindriftsutøver og medlem av Reindriftsstyret, Alf Johansen.

Foto: Morten Ruud / NRK

Sametingsrepresentant og leder for partiet Nordkalottfolket, Torill Bakken Kåven, er også blant de som reagerer på vedtaket fra Sametinget.

– Det er pinlig, barnslig og direkte skadelig for det samiske samfunnet og reindrifta, sier hun.

– Sametingspresidenten vet godt at reindrifta har flertall i styret så fort Sametinget har oppnevnt sine kandidater. At hun hevder at man ikke har makt i det hele tatt er bare tull. Det hun og NSR ønsker er totalitær makt, men det hadde vært skrekkelig.

Kåven påpeker at reindrifta eksisterer side om side med all annen næring i samfunnet, og da er det naturlig at det skal være plass til andre stemmer også. Hun sier at denne boikotten går ut over reindriftsutøvere, som må vente lenge på å få behandlet sine saker.

– Derfor er jeg glad for at myndighetene går inn og oppnevner medlemmer, sier Kåven.

– Det er den eneste måten man kan ta det samfunnsansvaret som Sametinget tydeligvis ikke vil ta.

Kutt i Innovasjon Norge

Sametingsrepresentant og leder for Nordkalottfolket, Torill Bakken Kåven, er svært kritisk til boikotten.

Foto: Astrid Krogh / NRK

Reindrifta blir skadelidende

Leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund, Ellinor Marita Jåma, forstår på sin side boikotten.

– I et fagorgan må man kunne forvente at medlemmene har en viss peiling på hva reindrift er, sier hun.

Samtidig mener også hun det er beklagelig at Sametinget har trukket seg ut.

– Det er reindrifta som blir skadelidende.

Liv Berit Hætta, direktør for avdeling for reindrift i Landbruksdirektoratet, påpeker at reindrifta er kompleks. Derfor er det desto viktigere at Sametinget er på ballen – for å opplyse og veilede.

– Det vil bestandig være ting man ønsker å gjøre bedre, men da må man i hvert fall ikke hoppe av toget – for da har vi mistet den stemmen.

  • NRK har siden 22. januar bedt om kommentar fra Landbruks- og matdepartementet, men de har foreløpig ikke stilt til intervju.