NRK Meny
Normal

Samer og andre urfolk lever kortere

Det største forskningsprosjektet om urfolks helse noen gang, viser at samer og andre urfolk både har dårligere helse og kortere liv.

Samenes nasjonaldag

Urfolk i Norge og Sverige er levealdervinnere sammenlignet med andre land. Likevel er levealderen litt kortere. Bildet er fra samenes nasjonaldag.

Foto: Kenneth Hætta / NRK

– I et land som Norge som er et rikt land og det landet med best helsetjenestetilbud, så er det likevel forskjell mellom etniske grupper, sier overlege Ann Ragnhild Broderstad til NRK.

Hun er en av de som har deltatt i prosjektet. Hun forteller om forskjeller, i helse og levealder, også for urfolk i Norge.

Studien tar for seg først og fremst i Australia, Canada og USA, for å få en oversikt over helsen til urfolk. Dette er den største forskningen som er blitt gjort på urfolkshelse globalt.

Ann Ragnhild Broderstad

Ann Ragnhild Broderstad sier at sosiokulturelle forskjeller kan påvirke levelengden til urfolk i Norge sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Foto: Ellen Berit Dalbakk / UiT Norges arktsiske universitet

Resultatet er nedslående. Verdens urfolk har ofte dårligere helse og mindre utdanning enn andre i landet der de bor, skriver Forskning.no, som først omtaler saken.

Sosiokulturelle forskjeller

Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø jobber med å samle inn data om den samiske folkehelsen på norsk siden, og har bistått med data i prosjektet.

Det er her overlege og faglig leder Ann Ragnhild Broderstad er tilknyttet:

– Det er ikke på alle områder det er forskjeller, men på noen områder ser vi at det er noe. Det er blant annet ett til to års forskjell på levelengde mellom samisk og ikke samisk populasjon, forklarer hun.

Broderstad forteller at ikke foreligger forskning om hvorfor det er slik i Norge.

– Det er mange teorier om hvorfor det er forskjell. I Norge lurer vi på om det vi kaller det sosiokulturelle. I de tradisjonelle samiske miljøene så begynte utdanningsfrekvensen å stige først på 80- og 90-tallet.

Overlegen forklarer at det er vanlig i urfolksamfunn at man kommer noen tiår senere enn majoritetsbefolkningen i å få utdanning. Dette påvirker hvordan man har tilgang godene som gjør at man lever lengre eller ikke lengre.

– Det betyr også at når man skal implementere informasjon om helse, som for eksempel rundt røyking og mosjon, så tar også det noe lengre tid, sier Broderstad.

Samer er også levealder-vinnere

Om genetiske forhold spiller inn, utelukker ikke Broderstad, men også her mangler det forskningskunnskap.

I prosjektet har forskere fra 23 land bidratt. De har undersøkt lav og høy fødselsvekt, barnedødelighet, barseldød, ernæring, forventet levealder, utdanningsnivå, fattigdom og økonomisk status. Men de har ikke målt alle faktorene i hvert land, ifølge Forskning.no.

De norske og svenske urfolksgruppene kom likevel best ut – langt bedre enn andre urfolksgrupper globalt.

I Canada lever urfolk minst fem år kortere, og i Kamerun er forskjellen hele 21 år for folkegruppen baka.

Mer enn halvparten av verdens urbefolkning er med i studien – rundt 154 millioner mennesker.