– Jeg synes det er så urettferdig og trist at man ikke får velge. Er man kreftsyk så kan man velge om man skal ta behandling eller ikke.
For Anita som har hatt kreft er det uforståelig at det er staten som skal bestemme om MS-pasienter får behandling.
– De skal velge om du skal bli veldig syk eller om du skal prøve eksperimentell behandling der du kanskje blir bedre. Alle blir ikke kreftfri om de får kreftmedisin. Noen dør av det – sånn er livet.
I Norge er det kun 13 pasienter med aggressivt forløp av MS som får prøve stamcelletransplantasjonen på Haukeland universitetssjukehus. Metoden blir brukt i utlandet, men er ennå ikke godkjent som vanlig MS-behandling her i landet.
Må til utlandet
Rundt 11.000 nordmenn lever i dag med MS. De siste årene har flere norske MS-pasienter reist til utlandet og betalt store summer for å ta stamcelletransplantasjon.
– Monica er en ung dame med tre små barn som fikk MS-diagnosen i 2014. Norske myndigheter har kun åpnet opp for et prøveprosjekt og du må være rimelig syk for å komme gjennom nåløyet. Hun gjør ikke det, og blir dårlige for hver dag.
Anita Bakken kjenner ikke Monica veldig godt personlig, men det gjør ikke engasjementet mindre.
– I mars skal hun til Mexico. Hun har penger til selve behandlingen men må ha etterbehandling. Det koster over hundre tusen – og de pengene må hun ha.
– Hva håper du er resultatet når salgsutstillinga er ferdig?
– Da håper jeg at det ikke er mange kronene igjen før Monica vet at alt er i boks. At hun kan puste ut og ta vare på ungene. Og samle det hun kan av krefter før den tøffe behandlinga – det er mitt største ønske.
– For meg er det terapi
Anita sliter med store leddsmerter og er 50 prosent sykemeldt. Hun kan ikke sitte lenge i ro før leddene stivner. 45-åringen har også mange tunge stunder og søvnløse netter.
– Jeg har en sønn som sliter med rus. For å sette til side alle mine problemer går jeg i garasjen for å pusse opp møbler og lage skilt med forskjellige ordtak. Det er min flukt fra ting som skjer i mitt liv.
Det har etter hvert blitt ganske så fullt i garasjen etter to år med oppussing av møbler.
– Når samlinga var blitt ganske så stor kom ideen om salgsutstilling, forteller Anita som fikk låne lokalet gratis. Hun roser alle som har stilt opp for å få dette til.