NRK Meny
Normal

Ruster til kamp om 1000 år gammelt navn

Fylkene i nord skulle stå sammen mot sentralmakten i Oslo. Men allerede før det første felles fylkestinget skal holdes neste uke er frontene harde, og kravene om navnet nesten ufravikelige – en diskusjon de har satt av en halvtime til.

Vardø by

Hva skjer med utkanten i et fylke som blir enda større? Vardø er Norges østligste by og eneste sted i landet med et arktisk klima der gjennomsnitts temperatur ikke overstiger 10 grader celsius gjennom sommeren.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Norges største fylke skal bli enda større. 74.495 kvadratkilometer. Det er nesten like stort som Skottland. Det nye fylket strekker seg fra Vardø i øst til Harstad i vest. Velger du ikke å ta snarveien gjennom Sverige og Finland (13 timer) tar bilturen mellom disse to byene 17 timer.

Langs denne strekningen vil du nok finne flere hundretalls, kanskje tusentalls ulike oppfatninger om hvor regionhovedstaden bør ligge. Om hvordan regionvåpenet skal se ut. Hvilke offisielle språk regionen skal ha, og aller helst hvilke språk man ikke skal ha. Om hva regionen skal utføre av arbeidsoppgaver, og hva man skal holde seg langt unna.

Og kanskje det viktigste av alt: Hva skal det nye fylket hete?

Rykk tilbake til start

– Vi bør gå tilbake til der vi startet.

Knut Stenhaug drar fingrene gjennom det lange, grå håret og legger beina på pulten. Han sitter på kontoret i andre etasje på gamle Vardø skole som i dag huser Varanger museum.

Knut Stenhaug

Det eneste fornuftige er å kalle det nye fylket for Vardøhus, mener Knut Stenhaug. Her på Vardøhus festning – som i sin tid ble bygget som et forsvarsverk mot øst.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Her har Stenhaug god utsikt ned til Vardøhus festning, verdens nordligste festningsverk. Ingen vet nøyaktig når kongen bygde den første festningen her nord i isødet, men trolig var det på starten av 1300-tallet.

Stenhaug er 63 år og vardøværing på sin hals. Årstall og begivenheter som har vært viktige for utviklingen av Vardø kommer på løpende bånd:

  • Vigslingen av den første kirken i 1307 betyr at det var nordmenn her oppe da, siden samene ikke var kristnet på den tiden, mener Stenhaug.
  • Det finnes skriftlige kilder på at festningen i 1340 var i så dårlig stand at den hadde behov for reparasjoner.
  • Hollendere og engelskmenn forsøkte å finne den nordlige sjørute på 1500-tallet, men fant i stedet Arkhangelsk i Russland.
  • De første skriftlige sporene etter russisk bosetting i Vardø fra 1599 – kyrilliske vers skrevet i kirkeveggen.
  • 20 år før Hurtigruten så dagens lys gikk det en fast dampskipsrute mellom Vardø og Arkhangelsk.

Og ikke minst: 17. juli 1789, dagen da Vardø offisielt ble en by.

Rike fiskerier og pomorhandelen med Russland gjorde at det bodde det 3.000 mennesker i Vardø rundt 1900. Det er 900 flere enn i dag.

Alt dette, mener Stenhaug, taler for at det nye storfylket i nord bør ta navnet etter Vardø – som tross alt «var det eneste siviliserte stedet nordpå før i tiden».

– Det er kun to steder i Norge som ble bygd opp for å være internasjonale steder. Vardø og Bergen. Vardø som grenseby mot øst og Bergen som handelssted. Resten av stedene i Norge startet med to hus og felles utedass og senere har det vokst på seg, sier Stenhaug.

– Derfor er det opplagt at navnet på det nye fylket bør bli Vardøhus, det samme navnet som fylket het før det tok navnet Finnmark.

Historien er på alle sin side

– Alle sier at navnet ikke betyr noe. Men det er jo navnet alle snakker om, sier Einar Niemi.

Fra sin skrivestue hjemme i Salttjern i Vadsø kommune har Niemi, professor, forfatter, historiker og samfunnsdebattant, klare oppfatninger om hvordan den nye regionen bør utformes.

Og hva den bør hete.

Einar Niemi

– Jeg tror at dersom man kommer fram til en enighet om navnet raskt vil mange trekke et lettelsens sukk. Da er bordet ryddet for de reelle problemene, sier Einar Niemi.

Foto: Amund Trellevik/NRK

– I en situasjon med forhandling, der man skal ta hensyn til alle folk i denne svære regionen, mener jeg det er ganske urimelig å drive et hardkjør på ett av disse to navnene, sier han og setter pekefingeren i kjøkkenbordet for å understreke alvoret:

– Det nye navnet bør bli Troms og Finnmark. Rekkefølgen er ikke viktig. Man kan si at det er lettere å si et kort navn før et lengre, men det er trivielt. Man kan også argumentere med geografi – fra sør til nord. Men for meg er det to fullstendig likeverdige navn, sier Niemi.

Niemi har merket seg debatten, spesielt i Finnmark, rundt enigheten om navn på den nye regionen. Fra Finnmark blir det argumentert med at Finnmark er et svært gammelt navn og derfor må prioriteres.

Også det faktum at det som i dag er Troms og Finnmark var et felles nordnorsk amt fra 1789 til 1866, styrt fra Alta fram til 1814, blir trukket fram for å underbygge at historien er på Finnmarks side.

Men historiker Niemi mener man i denne sammenhengen underkommuniserer at også Troms er et eldgammelt navn.

– Troms-navnet går tilbake til middelalderen og 1200-tallet og den første kirken som ble reist på Tromsøya rundt år 1250. I beretninger heter det at kirken ble bygget på Troms, det som i dag er øya, og det er det som har gitt navnet til hele fylket. Som forvaltningsorgan er også Troms eldgammelt, så man kan si at historien også er på Troms' side i denne saken, sier Niemi og legger til:

– Navnet Finnmark går tilbake til sagatiden. Finnmark finnes mye i Egil-saga og med forhold som har med 800-900-tallet å gjøre. Men den gang omfattet Finnmark mye mer enn det som i dag er fylket Finnmark. Finnmark var den gang nesten alt nord for Jämtland på norsk side.

– Fylkestinget i Finnmark har foreslått at det nye fylket bør hete Finnmark.

– Jeg noterer at finnmarkspolitikerne i disse forhandlingene har vært ganske kompromissløse på en del krav.

– Er det lurt?

– Nei. Det skal være en gjensidig respekt i forhandlingene. Og det er en asymmetri her. Finnmark er større, men det bor like mange mennesker i Tromsø som i Finnmark. Man må tilgodese at Troms i denne asymmetrien har krav på sin del av kaka uten at det skal skape ytterligere ubalanse.

– Kan det tenkes at politikerne i Finnmark har større utfordringer i et nytt sammenslått fylke enn å krangle på navnet?

– Det er helt klart. Men man skal ikke undervurdere symboler i politikken. Jeg tror at dersom man kommer fram til en enighet om navnet raskt vil mange trekke et lettelsens sukk. Da er bordet ryddet for de reelle problemene, det som virkelig har med politikk å gjøre, sier Niemi.

Problemer innad i Arbeiderpartiet

Både Troms og Finnmark styres av Arbeiderparti-politikere.

Men der Troms' fylkesrådsleder Willy Ørnebakk sier at navnet på det nye fylket er «noe som vi må finne ut av i fellesskap», er partikollega og fylkesordfører i Finnmark Ragnhild Vassvik kompromissløs.

– Fylkestinget mener at fylket må hete Finnmark. Subsidiært kan det hete Finnmark og Troms. Mitt eget parti har vedtatt at navnet må bli Finmarken.

– Hva mener du selv?

– Finnmark. Det er det som er navnet i dag, og det er gjenkjennbart. Det er et navn som har tydelig historisk forankring og som også inkluderer Troms amt i sin tid, sier Vassvik.

På tirsdag møtes det første felles fylkestinget i Troms og Finnmark møtes i Kirkenes. Klokken 11:30 er det satt av 30 minutter til følgende sak:

Sak 3: Drøftinger i henhold til Inndelingslovens paragraf 25

a) Den nye fylkeskommunens navn

b) Antall medlemmer i det nye fylkestinget

Det spørs om en halvtime er nok. Allerede før den første felles kaffepausen er holdt er det garantert sur stemning.

– Vi skal i gang med en prosess med der vi skal forsøke å drøfte oss fram til veien videre, sier Willy Ørnebakk.

– Jeg er ikke enig i at Troms er opptatt av konsensus og dialog. Om vi skal gi fra oss Finnmark skal vi ha noe tilbake. Da kan vi gå med på Finnmark og Troms, sier Ragnhild Vassvik.

Pomorkorset Vardø

Pomorkorset i Vardø vitner om en flere hundre år lang kontakt med naboen i øst.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Finnmark vil kunne forvirre

Ørnebakk har fått med seg de absolutte kravene fra Finnmark.

– Fylkestinget i Troms har sitt forslag: Troms og Finnmark. Så har Finnmark sitt forslag. Og kanskje kommer det flere forslag under møtet?

– Hvilket navn mener du er best?

– Jeg har vært med å legge fram forslag om Troms og Finnmark.

– Mener du det er beste løsningen?

– Jeg mener at vi må finne et navn flest mulig vil identifisere seg med. Samtidig må vi ta med oss to identiteter, og verken Troms eller Finnmark forsvinner i den nye fylkeskommunen med vårt navneforslag.

– Noen mener at vi burde gå for Finnmark, men her må vi tenke oss om: Dersom vi går for kun Finnmark som navn vil det bli navnet på både et geografisk område og en institusjonalisert enhet. Det kan skape forvirring.

– Kan navnet velte hele sammenslåingen?

– Nei. Nei. Ehhh … Altså, i Trøndelag kjørte de …

– Det er vel litt lettere å slå sammen navnene på Nord- og Sør-Trøndelag?

– Jo da, men de måtte like fullt komme opp med et forhandlingsresultat som alle kunne stille seg bak. Vi må ikke glemme her at Stortinget har vedtatt at vi skal slå oss sammen. Det betyr at dersom vi ikke klarer å bli enige om disse spørsmålene, inkludert navnet, gjør vi ikke annet enn å fortelle hele Norge at «dette evner vi ikke bestemme selv – dette må Oslo bestemme». Det vil være en enorm fallitterklæring.

– Er det uaktuelt for deg å gå med på Finnmark?

– Jeg har ingen bastante meninger om noe som helst i denne fasen vi er i nå.

Vardø by

Vardø ble grunnlagt som en forsvarsby og er fremdeles en forsvarsby. Radaranlegget er godt synlig i bybildet.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Det handler om identitet

I Finnmark fnyses det av påstanden om at fylkesnavnet Finnmark på et nytt storfylke kan skape forvirring, i og med at dette da både blir navn på en institusjon som ikke samsvarer med det geografiske Finnmark.

– Dette bør Troms allerede ha tenkt igjennom. Det er Troms som har provosert fram denne sammenslåingen. Så denne «forvirringen» bekymrer meg ikke så mye, sier fylkesordfører Vassvik.

Einar Niemi mener symbolene er så viktige at det ikke er grunn til å undervurdere dem politisk.

– Det er gjort mye forskning på regiondannelser rundt om i hele verden, både historisk og i nåtid. En konklusjon stikker seg fram og det er at navnsetting er viktig. Man sier at det er tre faser i en slik regiondannelsesprosess, symbolfasen, forhandlingsfasen og implementeringsfasen.

– Folk knyttes til et sted. Man er ikke bare finnmarking, man er også vadsøværing og vardøværing. Men når det gjelder små steder er man ikke lenger bare en vadsøværing eller vardøværing; man er også skallelvværing og kibergsværing. Derfor skal man ikke tukle med navnene unødig.

Der forsvaret alltid har vært

Vardø har alltid vært en forsvarsby. I dag er Vardøhus festning et museum mens en ny amerikanskfinansiert radar reiser seg bak kontorene til Varanger museum.

Maria Skrydstrup

Sentralisering har aldri fungert i Finnmark, mener Maria Skrydstrup. Hun er usikker på hva sammenslåing av Finnmark og Troms vil ha å si for Vardø. – Vi har alltid blitt styrt utenfra uansett, sier hun.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Maria Skrydstrup mener debatten om navnet overskygger den egentlige problemene Finnmark står overfor:

– Vi er et sentralt sted, fremdeles, sier hun konsist og kaster et blikk opp på radaranlegget.

– Utfordringen er samarbeidet. Og problemet er at sentralisering har aldri fungert i Finnmark. Det er dragkamp mellom byene i Finnmark. De har tømt kysten og flyttet det til Alta. Men personene som er flyttet fra kysten har flyttet lenger enn til Alta. Personene som har fylt opp Alta kommer fra andre deler av landet. Det er bare å se på befolkningstallet i Finnmark, som er det samme i dag som før krigen.

– Det er ikke mange byer i Norge der man går rundt og ser vinduer og dører på hus som er spikret igjen med plater?

– Nei. Men det er egentlig mange byer langs kysten som ser ut som Vardø gjør. Man må tenkte at dette egentlig handler om politikk. Det er ikke på grunn av at folk ikke har lyst å bo her, eller at man vil flytte herfra med tap. For det er jo det som skjer. Nøkkelen blir lagt igjen i postkassen. Dess lengre man er fra makten, dess usynlig blir man gjerne.

– Kan Vardø bli styrket av denne sammenslåingen?

– Det kan vel slå begge veier.

– Hva bør navnet på det nye fylket bli?

– Det har ingenting å si om det blir Troms og Finnmark eller Finnmark og Troms eller Vardøhus len eller hva det blir.

– Troms da?

– Bare Troms?

– Ja.

Troms er jo ikke et navn, det er jo bare en konstruksjon.

– Så navnet har noe å si da, i og med at du ikke kan gå med på kun Troms?

– Troms er litt «tomt» da, det mangler tyngde og identitet.

– Så det er ikke aktuelt å kalle det nye fylket kun Troms?

– Nei.

Sammenslåing av Finnmark og Troms

Hvor stort blir egentlig Troms og Finnmark?