Forrige uke øvde norske og russiske myndigheter på å flytte radioaktivt avfall fra Andrejevbukta.
Statens strålevern var blant observatørene som fikk se russisk krisehåndtering.
Verdens første atombombe ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945.
Foto: HANDOUT / Reuters– Dette er veldig viktig for Norge, ikke bare for vårt miljø og sikkerhet. På langt sikt kan det føre til kritikalitetsulykker. Det er det samme som en ukontrollert kjedereaksjon, som forårsaket ulykken i Tsjernobyl for eksempel, eller det som skjer i en atombombe, sier fagsjef Malgorzata Sneve.
Sovjetunionen brukte Andrejevbukta som lagerområde for brukt atombrensel for sine ubåtflåter fram til 1980-tallet. 22.000 brenselsstaver fra om lag 100 atomubåter er i dag lagret under til dels dårlige forhold, bare fem mil fra Norge.
Atomavfallet i de 22.000 brenselsstaver tilsvarer det som ville vært brukt for å lage 5.000 Hiroshima-bomber.
Må hindre enkle russiske løsninger
Etter planen skal første konteiner med atombrensel flyttes i løpet av året. Først til Murmansk med båt, så i spesialbygde tog til byen Majak i Uralfjellene, hvor Russland samler alt sitt atombrensel.
Bellona har fulgt arbeidet i 20 år.
Leder i Bellona og atomfysiker Nils Bøhmer frykter lekkasjer under uttransporteringen av atomavfallet.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– Det er viktig at Norge og internasjonale eksperter deltar som observatører ved disse prosessene, slik at man kan hindre at russerne gjør sine enkle løsninger, som veldig ofte går på bekostning av sikkerheten, sier atomfysiker Nils Bøhmer.
Det har kostet rundt 1 milliard kroner å forberede uttransporten av atomavfallet, og Norge har bidratt ned 250 millioner kroner. Mesteparten av pengene har gått til å bygge vei og sikre bygninger.
Frykter lekkasjer
Ingen vet hvordan uttransporten skal gjøres rent teknisk.
Avfallet i Andrejevbukta er trolig for farlig til at mennesker kan være i nærheten av det.
– Vi frykter at lagertankene som brenselet har ligget i lenge har rustet i stykker, vi vet at det har lekket vann inn tidligere. Når man løfter ut brenselet kan det revne i bunnen på beholderne, og man vil kunne få en kjedereaksjon som starter ukontrollert. Da kan man få store utslipp av radioaktivitet, både lokalt, men også over til norskegrensa i Finnmark, sier Bøhmer.
Det er en kostbar affære for norske og russiske myndigheter å rydde opp ved atomavfallslageret i Andrejevbukta på Kola.
Foto: Morten Ruud / NRK– Den farligste jobben gjenstår
– Dersom alt går som planlagt skal vi i fjerde kvartal i år starte uttransporten av den første konteineren med atombrensel. Vi skal også bygge vei og infrastruktur slik at avfallet i sin helhet kan uttransporteres fra neste år, forteller Valerij Panteleev, direktør i det statlige selskapet SevRAO, som har ansvaret for atomopprydning i nordvest Russland.
Om øvelsen har Bøhmer dette å si:
– Så langt er det vellykket, men den farligste jobben gjenstår. Det er først om noen år når vi ser at alt dette brenselet er tatt ut på en trygg måte uten utslipp at vi kan si at dette er et vellykket prosjekt.
- Se forklaringsvideo fra Statens strålevern her:
