Russerne skjerper kampen om Svalbard-turistene

– Turismen skal gjøre Barentsburg til et bedre sted å bo, sier Ivan Velitsjenko. Ingenting har vært viktigere enn kull for samfunnene på Svalbard, men nå vil Velitsjenko gjøre turisme til næring nummer én.

29-åringen fra Ukraina er inne i sin andre sesong på Svalbard. Han guider turister, driver suvenirbutikken og utvikler turismen i den russiske landsbyen med 400 innbyggere.

– Dette har vært en tradisjonell gruvebosetting uten noe turisme. Nå restaurerer vi hus og restauranter og bygger gjestgiveri. Vi har en ekstrem utvikling nå.

Farvel, Sovjet

For få år siden var det kun slitte gamle blokker i kjent sovjet-stil å se i Barentsburg. Nå dekker fargerike plater mange av blokkene. Bak en ny trefasade brygges det lokalt øl. Som i Longyearbyen er det kull som sørger for all varme og elektrisitet.

Russerne satser på turisme i Barentsburg, i den forlatte gruvebyen Pyramiden og i den lille og forlatte bosettingen Grumant.

Velitsjenko drev tidligere sitt eget reisebyrå som solgte reiser til både Arktis og Antarktis. Men nå jobber han for gruveselskapet Trust Arktikugol. Mye har blitt gjort for å modernisere Barentsburg, men det gjenstår også mye, sier Velitsjenko.

– Vi har mange utfordringer her. Først og fremst masse søppel, jernskrot og gamle bygninger som vi må kvitte oss med eller resirkulere og renovere i framtida.

Miljø mot turisme

I Longyearbyen blir turisme løftet frem som en stor del av framtida. Det er strenge miljøkrav på øygruppa, men sysselmann Kjerstin Askholt tror man kan ta vare på naturen samtidig som man tar imot flere turister. Hvor smertegrensen eventuelt går, er vanskelig å si, mener hun.

– Man må se an utviklingen sammen med turistnæringen. Det kommer helt an på hva slags produkter man lager i forhold til hvor mye naturen tåler.

Berit Våtvik har bodd på Svalbard i 40 år og driver Svalbard Villmarkssenter, en sertifisert økoturisme-bedrift. Hun ser ikke mørkt på at turismen kan vokse videre, men det må være opp til myndighetene å sette grenser, mener Våtvik.

Hun tror Barentsburg kan gjøre større suksess enn Longyearbyen ved å satse på kulturopplevelser og lære folk om pomortiden og kommunisttiden. Å skille seg ut blir viktig, tror hun.

– Men prøver de å kopiere oss, blir det monotont.

Fargerik framtid

I Barentsburg er Pomor hotell det eneste overnattingsstedet. Her får man kjøpt russisk mat, og øl og vodka med tilnærmet russiske priser. Fra kontoret sitt på hotellet ser Velitsjenko lyst på fremtiden.

– Jeg ser en fargerik farmtid. Vi trenger litt tid, men om noen år tror jeg ikke du kjenner igjen dette stedet, sier Velitsjenko.