NRK Meny
Normal

Russerne sender oss mindre svovelregn – men gleden kan bli kortvarig

Det regner mindre russisk svovel over grensestrøkene i Øst-Finnmark. Men det skyldes kanskje bare vindretningen og et skippertak i Putins miljøår.

Nikel-verket i Russland

Smelteverket i Nikel som ligger rett ved norskegrensa slipper ut store mengder miljøgifter hvert år, som tungmetaller og svoveldioksid.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Utslippene fra to russiske smelteverk kloss ved grensa til Norge forurenser fortsatt i Øst-Finnmark. De endelige måleresultatene fra Sør-Varanger i 2016 er nå offentliggjort.

Ved 50 tilfeller har lufta hatt så mye svovel at det er helsefarlig å puste den inn.

Hittil i 2017 ser det bedre ut, med bare tre brudd på grenseverdiene. Det betyr likevel ikke at russerne skal ha all æren.

– Mye av dette er styrt av været. I år har det vært mindre vind fra sør og øst enn normalt, sier seniorforsker Tore Flatlandsmo Berglen i Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Møte mellom Sergej Lavrov og Børge Brende

På den arktiske konferansen i Arkhangelsk i mars sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Norilsk Nickel vil investere i ny teknologi i Nikel.

Foto: Jurij Linkevitsj / NRK

Nærmere Norge

Likevel har det skjedd noe på russisk side av grensa, sier Berglen. Smelteverket i Zapoljarnij har sluttet å røste malmen, det vil si å svi av urenhetene. Dermed slipper de ut mye mindre.

Men det er en hake:

– Ulempen er at svovelet i stedet blir med til smelteverket i Nikel, som ligger nærmere Norge. Det er 8 kilometer til Svanvik, sier forskeren.

Også i Nikel har det skjedd en oppgradering. En av smelteovnene er lukket, slik at svovelet nå samles opp og brukes til svovelsyre.

Sjarmoffensiv?

Men det spørs hvor mye det hjelper, sier Thomas Nilsen. Han er redaktør i The Independent Barents Observer og har fulgt den norsk-russiske striden om svovelregnet i flere tiår.

Thomas Nilsen, redaktør BarentsObserver

Thomas Nilsen har hørt mange brutte løfter om russisk rensing.

Foto: Ida Karine Gullvik/NRK

– De har fått et anlegg fra 70-tallet til å virke, og har produsert et par tusen tonn svovelsyre siden i sommer. Det er for tidlig å si om det kompenserer for den økningen som kommer når utslippene er flyttet fra Zapoljarnij, mener Nilsen.

Han tror smelteverket kan ha anstrengt seg litt ekstra for å få stjerne i boka i Putins miljøår 2017.

– Det er ikke penger i svovelsyre, og det er en væske som er farlig å transportere. Jeg er spent på om produksjonen fortsetter etter 1. januar. Da får vi se om de mener alvor, eller om dette er en politisk sjarmoffensiv

Nilsen viser til at de har kommet løfter om modernisering i Nikel i 20 år, uten at det har skjedd noe annet enn lukkingen av én smelteovn.

Les også: Miljøversting finansierer miljøsenter

Optimistisk forsker

NILU-forskeren understreker at det store bildet er positivt: Utslippene er redusert til en fjerdedel siden 80-tallet, da råstoffet som ble brukt nær grensa var svovelholdig malm fra Sibir.

På den tiden var det tydelige sviskader på vegetasjonen i Norge. Det er det ikke nå lenger.

– For 35 år siden var utslippene 400.000 tonn svoveldioksid. De senere årene har utslippene ligget i overkant av 100.000 tonn, sier Berglen.

Utslippstillatelsen fra russiske myndigheter setter en grense på 79.900 tonn.

– Jeg velger å være optimist og tro at de vil fortsette miljøfokuset og teknologiforbedringene, sier Berglen.