Kommentar av Jakob Arvola
De har i flere tiår vært Finnmarks merkevare på revy. Miljøet i Honningsvåg har vært både inspiratorer og gledesspredere langt utenfor bomringen på Magerøya. De har turnert, danset, drukket og snirklet seg på langs nedover kysten, og på åttitallet var de populære gjengangere i NRK Finnmarks radioprogrammer med revytekster ingen hadde greid eller turt å skrive før dem. Men rikskjendiser ble de aldri.
De ble aldri tatt inn i "hall of fame" på Norges eneste fulltids mimreprogram om revy, NRKs "Nostalgia", og de fikk ikke anerkjennelse fra offentlig fylkeshold i sitt eget hjemfylke før langt ut på 1990-tallet. Og det har murret i revykretser lenge om det offentlige Finnmarks stiff-upper-lipp-aktige, unnvikende og lett overbærende måte å forholde seg til revy på.
– Hvem andre kjører tre-fire utsolgte hus på et kulturarrangement i Finnmark enn revyfolk rundt omkring? spør flere revyartister seg.
"Nostalgia" neste?
Men fatt mot: Nå gjør vi et nytt forsøk. Ved hjelp av Knut Erik Jensens kjærlighet til hjemøya skal hele landet få se hva nordkappfolket driver med slags galskap. Og alle lurer på om FILMEN slår an.
Det er neppe det som er spørsmålet. Til syvende og sist er det revyfolket selv som må ta støyten. Det er de som har sørget for at Jensen i det hele tatt har noe å by på. Det er ikke rumpene vi som har fulgt revygjengen en stund vil huske. Det er hvor nyskapende scenefolket og tekstforfatterne er som er bristepunktet.
Nå er tiden inne for å kvitte seg med den sølvgrå reinen, Levekårsvisa og kofta. Slipp til ferske krefter, gi rom for nye instruktører og la det moderne Finnmark entre revyscenen. Ikke flere gamle nummer, vær så snill, Magerøya. Hvis dere ikke snart skriver noe nytt og originalt, er det stor fare for at vi snart må anbefale dere til "Nostalgia".
Kommer man først dit, slipper man aldri ut igjen.