– Jeg så to ørner. Da jeg kom nærmere fløy de opp, og da tenkte jeg at det er noe der. Og der lå kalven. Det var et forferdelig syn.
Det sier reindriftsutøver John Inge Eira om møtet med reinkalven som var så alvorlig skadet at han ikke hadde noe annet valg enn å avlive den.
– Kalven så rett og slett ikke ut. Den har blitt spist levende, sier Eira som filmet den skadede reinkalven (se video).
Det var iFinnmark som omtalte saken først.
Vil ha fellingstillatelse på ørn
Eira har sett reinkalv bli angrepet av ørn flere ganger, og sier at ørn har blitt et stort problem for reindrifta.
– Hvert år blir det verre og verre, og det blir flere ørn. De jakter i flokk og kan være tre-fire ørn samtidig på en kalv. Da tar de kalven lett når de samarbeider.
Både kongeørn og havørn er fredet i Norge. Likevel mener Eira at eneste løsning på det han opplever som et økende problem, er fellingstillatelse.
– Man kan sette kvotejakt på ørn slik at bestanden ikke går oppover hele tiden, da kan bestanden stabilisere seg, mener han.
Strenge regler for felling
Fylkesmannen i Finnmark får hvert år en håndfull søknader fra reindriftsutøvere om felling av ørn.
Men slik reglene er i dag skal det mye til før felling av ørn kan iverksettes, forteller seksjonssjef i avdeling for miljøvern hos Fylkesmannen i Finnmark, Christer Michaelsen.
– Rovviltforskriften presiserer at felling av kongeørn må rettes mot en bestemt ørn som har gjort vesentlige skader mot tamrein.
Først må denne ørna observeres og identifiseres med sikkerhet, før det gjøres vedtak om felling.
– Deretter må den samme ørna identifiseres igjen før den felles. Noe som er vanskelig med tanke på de store avstandene ørna forflytter seg på, og spesielt om vinteren når det er mørkt, sier Michaelsen.
Etterlyser virkemidler
Fylkesmannen i Finnmark sier de får flere henvendelser av frustrerte reindriftsutøvere.
– Når man ser skadeomfanget som forårsakes av kongeørn så er det klart at det er en stor belastning for reindrifta, sier Michaelsen.
Nå etterlyser Fylkesmannen i Finnmark endringer hos sentrale myndigheter.
– På sikt bør man få etablert en spesialkompetanse hvis man ønsker å bruke skadefelling av kongeørn som et virkemiddel, sier Michaelsen.
Identifisering og felling av kongeørn innenfor regelverket er så krevende at det må løses med spesialister, mener han.
– Ingen økning av ørn
Norsk institutt for naturforskning, NINA, har kartlagt kongeørn i flere tiår.
Forsker Karl Otto Jacobsen sier at ingenting tyder på en økning av kongeørnbestanden i Finnmark.
Dårlige rypeår er en vesentlig årsak til det.
– Rype er en viktig næring for kongeørna. Men kongeørna er en predator som kan ta veldig mange ulike byttedyr, alt fra lemen til voksen rein.
At lite ryper fører til at kongeørna angriper rein i større grad, kan forskeren verken bekrefte eller avkrefte.