Det svenske gruveselskapet Arctic Gold advarer Norge mot å bli mer upopulær for gruveindustrien. Årsaken er uklare regler og at kommunene har vetorett over gruveprosjekt selv etter de er påbegynt.
De mener dette er paradoksalt i et land hvor regjeringa ønsker mer gruveindustri.
– Det er en del av verdiene i det norske demokratiet at de som er nærmest problemene skal være de som sier ja eller nei, sier Bernt Nilsen i Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden.
- Les også:
Tapte titalls millioner
Denne uka kom det svenske gruveselskapet Arctic Gold med kritikk mot utviklingen i Norge. De mener Norge holder på å gjøre seg selv uattraktive som gruve-nasjon, ved at det er for vanskelig å slippe til som selskap i Norge.
Selv tapte de titalls millioner kroner da Kautokeino kommune stemte og sendte planene deres ut av landet. Dette skjer samtidig som regjeringen selv ønsker økt gruveaktivitet og fylkespolitikerne jobber med klarere rammer og mer forutsigbarhet for gruveselskapene.
– Det er helt uakseptabelt at man får letetillatelse, finner malm, men en kommune kan si nei senere til å starte med gruvedrift. Det er det vi kaller systemfeil, sier styreleder i Arctic Gold, Krister Søderholm.
Arctic Gold ville ha gruvedrift i Kautokeino, men Kautokeino kommune stemte nei.
Foto: Liv Inger Somby/NRK- Les også:
Opp til selskapene
Men dette argumentet kjøper ikke Nilsen i Folkeaksjonen. Han mener at det er opp til selskapene selv å tilby god nok kompensering til kommunene.
– Det er jo ikke de som får ødelagt nærområdene sine. De sitter på Aker Brygge og har det like fint uavhengig av hvordan det går her. Derfor er det jo helt feil at det er de som skal ha siste ordet. Det er jo vi som skal bo her når de har dratt. Da er det opp til selskapene å lage en pakke som er god nok, sier Nilsen.
